Tidligere var det 77 sauebruk med stort og smått i Todalen. Snart legges to nye sauebruk ned, og dermed blir det kun tre bruk igjen her, ifølge et skriv fra Todalen bondelag.

Etter at Nordvik også ble innlemmet, hadde Todalen saueavlslag med stort og smått 77 medlemmer på det meste. De minste med under ti sauer, og de største med 130–140 vinterfora sau. 2800 sauer og lam beitet den gang i Todalsfjella, ifølge bondelaget.

De mener at sauebeitet her er et av de beste i landet, med tidlig vår og ekstra frodig beite.

– I høgfjellet finner sauene ny grøde hele sommeren og høsten. Dette gir store lam og lang beitetid i utmarka. Beitearealet i Todalen er på rundt 375 kvadratkilometer, en stor verdi som ikke er utnytta, opplyser bondelaget, ved leder Ståle Ansnes. Sjøl har han aldri drevet med sau, men har full forståelse for at de som gjør det nå velger å slutte.

– Det er mye arbeid som en får lite igjen for. Jeg forstår de som vil ha rovdyr, for dem spiller det ingen rolle, for det er sauene og sauebøndene som blir ofret. Jeg tror det største problemet ligger hos dem som er oppvokst med Disney-filmer, der dyra snakker og tenker som oss, sier han.

Jerven kom ifølge Ansnes til Todalen på 80-tallet, da samene ikke lenger hadde beiterett her.

Kun tre bruk igjen

Det er altså rovdyr og den gjeldende rovdyrpolitikken som gjør at det nesten er slutt med sauedrift her. I skrivende stund er det fem bruk igjen, med til sammen 500 sau på beite denne sommeren. Før neste sommer blir enda to sauebruk nedlagt, og dermed blir det kun tre igjen. De tre gjenværende bruka vil da slippe rundt 350 sauer og lam på beite. Bondelagslederen tror ikke det vil gå lang tid før de siste avvikler sauedrifta også.

– Hvis de får vesentlige rovdyrtap nå, da gidder de nok ikke dette her lenger, spår han.

Av dem som har sluttet er det flere store flokker på 120–130 vinterfora sau som har opplevd store tap på over 30 prosent.

– Vi som driver med sau har følelser for dyra våre og ønsker ikke at rovdyra skal ta livet av dem, sier sauebøndene.

En viktig ressurs

Tidligere tapstall, før jerven begynte å herje i saueflokkene her, viser 1–1,5 prosent tap. Bondelaget viser til eksempler på at dersom et sauebruk legger ned, så flytter jerven til en ny saueflokk og tar med problemene dit, til en ny eier.

– Problemet med jerven blir større i Todalen ettersom det minker med sauer i nærliggende områder, som Virumdalen. Jerven og rovdyra går da dit det er mat, altså hit, fastslår Ansnes.

Han poengterer dessuten at sauen gjør en god jobb med kulturlandskapet, og holder stier og veger åpne, blant annet. Samt at sauen også har en annen viktig betydning i fjellet.

– Sauene sprer frø med føttene sine og ulla, og sauemøkk til innsekt og larver, som igjen blir mat til rypekyllinger og andre insektspisende fugler.

Bondelaget fastslår at det er sauen som får lide av den politikken som føres.

– Hva galt har sauene gjort? Det er nok rovdyra (jerven) som har skylda. Politikken er som «å henrette bakeren i stedet for smeden», fordi det er flere bakere, skriver sauebøndene og bondelaget. De mener at staten nå må stå til ansvar for sin rovdyrpolitikk.

Barn gjetet dyra

Mange hevder at bøndene må passe bedre på dyra sine i fjellet. I tidligere tider var det vanlig med gjetere i fjellet, og dette var gjerne barn ned i 10-årsalderen.

– Hadde vi sendt barna til fjells for å gjete nå, hadde det blitt et ramaskrik uten like, og vi hadde også kommet i konflikt med arbeidsmiljøloven, sier Ansnes.

Blant annet på grunn av at prosessen omkring registrering og sikring av spor- eller synsobservasjoner er altfor «tungrodd» og omstendelig, mener han det er mye mer rovdyr enn de tall myndighetene oppgir, og at det burde vært tatt ut flere enn i dag.

– Nå har vi drevet med å utrydde rovdyra i en hel generasjon, men nå skal de plutselig innføres igjen. Det er problemet, avslutter han.