Det er over 20 år siden Olav Krogstad fra Hovin i Midtre Gauldal tok patent på ei freseskive som er beregnet på montering direkte på standard ryddesag.

Dette er en enkel form for markberedning for skogplanting der skiva freser ut vegetasjonen i en sirkel på 20 centimeter. I midten bores det et hull tilpasset rotpluggen på en granplante.

– Det ligger en gevinst i dette med å gjøre arbeidet mer effektivt og samtidig spare ryggen, sier Krogstad. Rota fester seg også bedre i hull tilpasset rotpluggen.

I Surnadal har han inngått avtale med Eik Senteret om salg av freseskiva.

For Krogstad ligger det mer idealisme på vegne av skogbruket enn fortjeneste på salget i bunnen.

Han er skogeier sjøl, og utviklet freseskiva i utgangspunktet for å spare egen rygg. Han fant ut at systemet ble så bra at han ville ta patent på det og få spredt det ut til andre skogeiere.

100 planter i timen

– Det var lettere å selge slikt utstyr før, da skogeierne sjøl drev skogen. Med leiearbeidere og hogstmaskiner, blir dette mindre påaktet, sier han.

Når han holder på for seg sjøl, kjører han tom tanken på ryddesaga. Da har han laget rundt 100 hull. Etter at han har plantet i hullene, har det gått en times tid.

Med to mann i arbeid økes kapasiteten til drøyt det dobbelte.

– Vi deltok i et rekordforsøk, og da satte vi 260 planter på en time, forteller han.

Krogstad har utviklet konseptet opp gjennom åra. Det gjelder å gjøre produktet enklest mulig for mest mulig effektiv produksjon.

Tekst.m.innrykk: Ellers har han gått ned på diameteren på skiva for å få den til å passe til alle standard ryddesager.

Han viser oss ei skive som er 20 centimeter i diameter, men neste generasjon av produktet skal ned på 18 centimeter.

Enkelt og effektivt

Det har vært sagt at saga må ha et sylindervolum på i overkant av 50 ccm for å fungere godt. Det anbefales også å kontrollere vinkeldrevet mellom sagstamme og sagblad-/fres jevnlig siden bruken av fresen kan røyne på.

– Jeg har ikke fått tilbakemeldinger på at det har vært problemer med dette, sier Krogstad.

En slik fres montert på ryddesaga har sine fordeler sammenliknet med traktormonterte aggregater.

For eksempel kan en arbeider med ryddesag enklere bestemme akkurat plantestedet, og dessuten komme lettere til i ulendt terreng.

Nils Moen og Arild Mogstad ved Eik i Surnadal har god tro på produktet – og når de selger ei freseskive, får de kanskje solgt ei ryddesag i samme slengen.