Kommunal utålmodighet med å framføre ny vassledning til Raudsand bidrar til å flytte tidsbildet for Kavlvegen fra tidlig middelalder til rundt 1000 år før Kristus.
Nesset kommune fikk stoppordre og kraftig refs fra Riksantikvaren da det i vår ble kjent at kommunen hadde gravd over Kavlvegen som i sin tid ble brukt til å dra båter mellom Sunndalsfjorden og Langfjorden. Den stokkesatte vegen blir sett på som et viktig kulturminne. Riksantikvaren gikk under tvil med på ikke å anmelde gravetabben som skadet kulturminnet. Kommunen igangsatte gravingen uten først å ha bestilt grundig geologisk undersøkelse av området.
Kommunen må betale
I ettertid har Riksantikvaren gitt kommunen dispensasjon til å fullføre vassledninga under forutsetning av at de betalte for en utvidet undersøkelse av området. Geologer fra NTNU i Trondheim er i disse dager i ferd med å se slutten på utgravingen som kommunen må betale for. Kostnaden kommer på rundt 800.000 kroner. En kostnad fylkesgeolog Kristoffer Dahle tidligere har uttalt til Driva at kommunen kunne ha unngått dersom de hadde fått utført geologiske undersøkelser før gravingen startet.
Sjeldent funn
Nå kan det vise seg at det gamle ordtaket som sier at ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe, holder stikk. I forbindelse med den utvidete geologiske undersøkelsen av området som startet 15. juli, er det avdekket at en prøve av en stokk viser at den er fra år 1000 før Kristus. Det er tidligere antatt at Kavlvegen ble anlagt 1200–1300 år etter Kristus.
Prosjektleder Anne Haug og feltleder Aina Heen Pettersen fra NTNU karakteriserer funnet som sjeldent.
– Vi arkeologer har ikke for vane å ta hardt i. Det er god dekning for å karakterisere funnet som sjeldent. De fleste kavlveger rundt om i landet stammer fra tidlig middelalder eller vikingetida. Det vil si 1200–1300 år etter Kristus. Prøven vi har sendt inn fra den ene stokken viser at den er fra rundt år 1000 før Kristus. Vi har også et enda eldre funn. Dette er spesielt også for oss geologer. Vi hadde neppe funnet ut av dette hadde det ikke vært for at kommunen hadde det vel travelt med å fram vassledninga. Det er naturlig å tro at også resten av vegen i dette området er fra samme tidsperiode, sier Haug.
Det er også funnet deler fra flintredskaper i bunnen av vegen som ligger 25 centimeter under torva.
Vil forringes
– Er den idé å la den delen av vegen som deres har avdekket stå åpen med en infotavle der folk kan komme for å beskue restene av Kavlvegen?
– Det vil være vanskelig da treverket er forringet som det er. Blir det liggende åpent vil det forringes langt raskere. Skulle kommunen likevel synes at det er en god ide å la et lite stykke stå åpent, kan både vi og fylkeskommunen bidra med tekst og bilder til ei slik informasjonstavle.
Arkeologene skal nå registrere alle funnene og skrive en rapport om Kavlvegen som skal være ferdig til vinteren.
– Dette har vært interessant også for oss. Det har vært varmt å holde på, men vi har lært mye. Nå er vi litt spente på hvilken retning vegen tar her fra Toven mot Eidsvåg. Det kan være at vi kommer tilbake for å undersøke det en annen gang, sier arkeologene Anne Haug og Aina Heen Pettersen.