Onsdag i forrige uke spilte Lillestrøm 0-0 hjemme mot danske Brøndby i den første av to kamper i 16-delsfinalen i Champions League. Noen timer før kampstart ville VG – Verdens Gang – ha en bit av LSKs toppscorer og stjernespiller, Guro Reiten. Hun var centimeterne unna å sende Lillestrøm i ledelsen etter 30 minutter på Åråsen. Med den kjente venstrefoten sendte hun et frispark i tverrliggeren. Viasats fotballekspert, Jan Åge Fjørtoft mener det er norsk fotballs beste venstrefot. Det har vært mye oppmerksomhet de siste ti månedene for Reiten. Torsdag, dagen etter kampen på Åråsen, var det Driva sin tur til å få en bit.

– Det har vært mye. Plutselig. I fjor så var det nærmest ingenting, og nå er det alt og alle som skal ha noe. Men jeg må nå bare synes det er artig, liksom, for det viser jo bare at jeg har gjort det bra og at jeg blir lagt merke til. Man må jo bare ta det på den positive måten, forteller Guro.

«Kunsten» og Rotvoll

Det ligger utallige timer med fotballtrening bak fotballspilleren Guro Reiten – både frivillig og arrangert trening. Og det startet i Sunndal – som med søstrene Ada og Andrine Stolsmo Hegerberg og Mari Johnsen Johansen. Hun sto mye hjemme og sparket mot veggen. Rotvoll og «Kunsten» - to av mange fotballbaner i Sunndal, ble også flittig brukt – eller for å sitere Reiten selv: «Så ofte jeg kunne».

– Da jeg var liten, trodde jeg aldri jeg skulle gjøre det her for å bli en god fotballspiller. Jeg gjorde det jo fordi jeg syntes det var det artigste jeg kunne finne på. Og så blir man jo bare bedre og bedre. Man ser jo det nå, liksom. All den terpingen som jeg gjorde før... det gir resultater, sier Reiten.

Det hele startet med at mor Iren trente Guro gjennom ti år. Senere ble hun også med de eldre «gutta» på trening. Og I 2007 scoret hun målet som sørget for Sunndal jenter 14-seier i Norway Cup-finalen mot Mathare fra Kenya. To år senere tok daværende dametrener for Sunndal, Jørund Svensli, Reiten inn på laget. Det resulterte også i en plass på J16-landslaget.

– Det var der jeg fant ut at jeg kanskje kom til å bli god, da, sier hun.

Sunndals damelag havnet på 3. plass i 2. divisjon i 2009. Guro Reiten ble toppscorer i debutsesongen med 18 mål. Sunndals juniorjenter gikk helt til topps i Norway Cup samme året. Reiten var nest sist på begge Sunndal-scoringene i finalen mot Linderud/Grei. Både i 2010 og 2011 gikk Sunndal helt til topps i 2. divisjon, men opprykket glapp i kvalifiseringskampene. Nok en gang hadde Guro en sentral rolle i laget.

Trenerne har betydd mye

– Hvem betydde mest for deg fotballmessig på «Øra»?

– Det er vanskelig å si noen. Men det må nok være alle trenerne. Vi hadde jo mange foreldre som stilte opp, og hadde det ikke vært for de så vet man ikke hvor det ville endt til slutt. Vi holdt mye til på «Kunsten» - i friminuttene og etter skolen. Jeg tror det har mye å si, at jeg har holdt på så mye med fotball utenfor treningene også, svarer hun.

– Helt ferdig

Midtveis i 2011-sesongen meldte Reiten overgang til trondheimsklubben Kattem. 2. divisjon ble byttet ut med Toppserie-fotball – det øverste nivået i Norge. Det var på tide med en endring i hverdagen. Den endringen skulle vise seg å bli lærerik, men brutal.

– Det var lærerikt og mye nytt. Det var en overgang fra Sunndal til Kattem som var ganske stor - som jeg merket ganske tidlig. Fra å ha fire treninger og én kamp i uken, så gikk du til tre treninger på skolen, fem etter skolen og kamp. Toppserien og mye reising. Det var en belastning som ble ganske høy for meg, men som jeg måtte ta fort. Jeg gikk jo dit den sommeren, og på vinteren der var jeg helt ferdig, husker jeg. Jeg husker at jeg måtte ha en måned lengre fri enn de andre, fordi jeg måtte hente meg inn igjen. Den overgangen var ganske stor, forteller hun.

– Hva var grunnen til at du valgte Kattem?

– Litt tilfeldig. Jeg hadde ikke snakket så mye med Trondheims-Ørn. Jeg har faktisk snakket med Lillestrøm siden den gangen, tror jeg. De var vel kanskje mest interessert, og så hadde de liksom ting i orden. Altså - som 17-åring så kan du liksom ikke gå rett inn på det beste laget og tro at det skal ordne seg, så derfor tenkte jeg at det kanskje var bedre å ikke gå til et så bra lag, men kanskje få spille litt og sånn, da.

Spilletid skulle det bli. Hun fikk ti kamper i sin første sesong på øverste nivå, ifølge nettstedet altomfotball.no. Kattem endte på 9. plass. På banen gjorde spillerne nok til å sikre laget ny kontrakt i Toppserien – men på styrerommet gikk det langt tøffere. Kattem Fotball slet med dårlig økonomi allerede i 2010 – før Guro kom til klubben, meldte Adresseavisen den gang. 30. juni, sesongen etter, manglet Kattem 750 000 kroner for å få spille i Toppserien. Klubben fikk frist til slutten av oktober på å ordne opp i økonomien. Først en måned etter at regnskapet ble levert til revisoren, fikk klubben gladmeldingen

– Tidlig i prosessen var det mange som ikke trodde at vi ville få det til. Etter hvert begynte vi å se lysere på det. Vi klarte å spare på kostnadene og fikk inn nye inntekter i form av sponsorer, sa økonomiansvarlig i Kattem, Olav Bjørnås, til Adresseavisen den gangen.

– Visste du om klubbens økonomiske problemer før du signerte?

– Nei. Nei, jeg gjorde vel egentlig ikke det. Men man kan ikke leve av fotballen i Toppserien, egentlig. Det der var jo på en måte styret... og ting og tang som vi egentlig ikke hadde noe med å gjøre. Situasjonen var hundre ganger verre enn man trodde, da. Men akkurat det følte jeg ikke påvirket vi som spilte, sier Reiten.

Guro ble lagets toppscorer med elleve scoringer, 12 hvis man tar med målet mot Røa i cupen, men Kattem endte nest sist på tabellen ved sesongslutt og måtte spille to kvalifiseringskamper for å holde seg i Toppserien. Motstander var nummer to i 1. divisjon, Medkila. Kattem vant 5-3 sammenlagt. Plassen var reddet, men Guro ville videre.

Nei til Lillestrøm – igjen

For i Trondheims-Ørn sto trener Thomas Dahle med åpne armer. Han hadde tatt kontakt den dagen hun bestemte seg for å signere for Kattem. Trondheims-Ørn, «storesøster», måtte vente. Men de holdt kontakten.

– Ja. Altså, kvinnefotball-miljøet i Trondheim var ganske lite, så man pratet jo egentlig med alt og alle. Så jeg har kjent Thomas lenge. Kattem var jo alltid lillesøster, da. Og så var det Trondheims-Ørn som var et steg opp. Så var det kanskje på tide å få enda litt bedre medspillere. Så gikk det til «helsike» med Kattem, òg, da. Det var liksom ikke så mye annet valg, forteller hun.

Januar 2013 ble hun klar for Trondheims-Ørn. Samme måned trakk Kattem seg fra Toppserien. Igjen gikk hun for det tryggeste valget.

– Ja. For jeg har snakket med Lillestrøm nesten hvert år, tror jeg. Jeg hadde et møte med Monica Knudsen, som var trener det året. Jeg var vel og trente med Lillestrøm også en uke. Så det sto liksom mellom de, og så gikk jeg liksom for det trygge, da. Jeg gikk for Ørn. Jeg gikk for spilletid og en viktig rolle i laget, sier hun.

I «Ørn» ble hun også sentral. Hun scoret til og med i debuten mot Vålerenga. Det ble totalt seks mål i Toppserien i 2013. Året etter gikk Trondheims-Ørn helt til finalen i cupen, der det ble tap for Lillestrøm. I 2016 noterte hun seg for ni scoringer og ble lagets toppscorer. Men det ble mange opp- og nedturer under tiden i «Ørn».

– Den tiden jeg hadde i Trondheims-Ørn lærte jeg mye om meg selv – både på og utenfor banen. Man fikk altså bedre medspillere, og så ble man bedre selv, og plutselig så var man én av de viktigste. Så var vi et lag som varierte mye også, da. Vi kunne være veldig bra og så kunne vi være veldig dårlig, også. Så det var alltid en mental utfordring, da, som man måtte lære seg å takle. Og det tror jeg jeg vokste veldig på, sier hun.

Fantastisk sesong

Vi er ferdig med å mimre. Guro har hatt en utrolig utvikling – helt fra Sunndal til Trondheims-Ørn. Det er på tide å snakke om Lillestrøm. Hun føler hun kunne stagnert hvis hun hadde fortsatt i Trondheims-Ørn. Det ble på en måte aldri noen fremgang. Hun hadde igjen vært i kontakt med Lillestrøm. Men hun følte seg enda ikke klar for en overgang til Romerike. Først i fjor sommer, drøye seks måneder etter at hun igjen takket nei, ga hun LSK-trener Hege Riise sitt «ja».

– Jeg kjente på i fjor sommer at: Ok, nå må jeg gjøre noe nytt. Hvis ikke, så kommer jeg ikke til å bli en bedre fotballspiller. Så jeg måtte ta det valget. Har jeg lyst til å bli en Ok fotballspiller, eller har jeg lyst til å se hvor god jeg kan bli? Så jeg bestemte meg i fjor sommer, og da med en gang Hege ringte så var det bare: Ja. Jeg kommer til vinteren. Uansett.

Det har vært en eventyrlig sesong. Lillestrøm Kvinner leder serien med åtte poengs forsprang på Avaldsnes når tre serierunder gjenstår. Laget har kun tapt én av 19 kamper i Toppserien. Det tapet var – ironisk nok for Guro – mot nettopp Trondheims-Ørn. Men hun trenger ikke å legge ansiktet ned i hendene for den del; Hun er toppscorer med imponerende 18 mål på 19 kamper og storspiller på LSK-midtbanen. Hun scorer ikke bare mål, men hun legger til rette for lagvenninnene. Venstrefoten har blitt kjent – i Toppserien og i media. Laget røk ut i semifinalen i cupen, men i november skal de spille kvartfinale i Champions League. Det ble klart etter at de slo Brøndby 3-1 i returoppgjøret onsdag. Samtidig har hun også kjempet seg inn på landslaget.

– Hvordan vil du beskrive årets sesong?

– Det har vært en fantastisk sesong! Og så er vi ikke helt ferdige enda. Folk tippet jo oss på medaljeplass, men det var ingen som tippet oss som nummer en. Det var ikke bra i vinter. Vi så ikke ut som et vinnerlag. Det var litt nye relasjoner og nye folk. Og så startet sesongen, og siden har det bare gått en vei: Oppover. Det har vært sinnsykt artig å få være en del av det, sier hun.

– Vi trenger ett poeng for å vinne. Eller, vi har jo såpass bra målforskjell at vi skal vinne på målforskjell. Men, altså, vi skal jo vinne serien. Vi kan ikke tape tre kamper på slutten. Det går ikke, sier Guro.

England, Frankrike eller Tyskland?

Ifølge VG skal flere toppklubber være interessert i jenta fra Sunndalsøra. Hun har fortsatt ett år igjen av kontrakten med Lillestrøm. Der ligger fokuset nå. Men tre ligaer i Europa frister.

– Hvilken liga frister mest?

– Det vet jeg egentlig ikke. Den engelske ligaen blir jo bare bedre og bedre. Den franske har jo noen gode lag, og Tyskland er jo bra. Så det blir sikkert en av de, svarer hun.

Hun, sammen med Ada, Andrine og Mari, har satt Sunndal på kartet.

– Det er jo kult, da. Jeg håper andre synes det er kult også, ler hun.