2. august 1981. Alfheim stadion. På trenerbenken til bortelaget sitter Sunndals spillende trener, Jarl Torske. Skadet. Han gjør comeback som trener for sitt Sunndal. For hjemmelaget, ute på gressmatten, gjør en 21-åring fra Gratangen seg klar for sin debut i Tromsø-drakt. Den unge, talentfulle spilleren er Per-Mathias Høgmo.

– Det var stort oppi der, for han Per var allerede da en spennende spiller. Han kom fra Mjølner, da, og så debuterte han for «TIL» på Alfheim. Alfheim så ikke ut slik som den gjør i dag. Så slo vi de 3-1, vet du. Så det var jo en skikkelig skrell. Men det var starten på en virkelig fin høstsesong for oss, da, sier Jarl Torske.

Jarl Torske inviterer Drivas utsendte hjem til seg. Det er ikke fotball, men sykkel som står og går på TVn i stuen. Han setter seg godt ned i sofaen. Temaet vi skal inn på er: Sunndals prestasjoner på 80-tallet. Og ja, så var det denne nyervervelsen til Tromsø; Per-Mathias Høgmo, som ikke bare skulle bli en spiller på motstanderlaget til Jarl Torske den august-dagen i 1981 - men senere også en kollega, og en svært god venn.

– Det var helt rått.

En ny epoke

1979 – og en ny epoke blir påbegynt i Sunndal IL-historien. Sunndal holder til i 3. divisjon og må på trenerjakt for å erstatte Asbjørn Bjørseth som har gått til Mo. I Nederland sitter en mann med en utdannelse som idrettslærer, og med en fortid som ungdomstrener i proffklubbene Excelsior og Sparta Rotterdam. Han har fått tilsendt flere jobbannonser av en venn i fra Norge. Èn av annonsene, i VG, skulle vise seg å være fra Sunndal Idrettslag.

«Jeg svarte på den, og vi avtalte et møte i begynnelsen av desember 1979. Tok flyet til Oslo, derfra tog til Oppdal og buss ned til Sunndal (eneste passasjer) og overnattet på hotellet (eneste gjest). Det var grått og mørkt i Sunndal, husker jeg. Styret og jeg forhandlet og ble enige. Viktig for min avgjørelse for å ta jobben var at mange av juniorspillere var med i A-stallen. Jeg likte å jobbe med unge spillere», skriver Kees Bentem i en mail til Driva.

– Han kom nå hit og satte jo på en måte en ny standard for trening. Det var helt rått. Fy faen, vi løp, og hoppet hekk, en hel vinter, så vi nesten døde, altså. Det var et veldig artig år forresten. Vi spilte jo da i 3. divisjon, i en Østlandsavdeling, så vi kjørte jo buss til Østlandet annenhver helg. Og det var jo veldig sånn sosialt og trivelig, mimrer Jarl Torske.

«Treningene var et helvete, men kampene var OK»

– Hvordan var inntreden til Kees Bentem?

– Han kom inn som en veldig fin og allright fyr, og satte opp hekker og ba oss om å løpe. Jeg husker én av de første treningene: Vi skulle begynne å løpe, så tror jeg han sa: «40 minutter». Og vi bare: «Sa du fire minutter? Var det dét du mente? Kødder du?». Det var helt vanvittig. Jeg husker ikke detaljer av det han sa, men han innførte i hvert fall en treningskultur som gjorde at vi var...jeg husker Stein Erik (Hegerberg) sa det så godt: «Treningene var et helvete, men kampene var OK», sier Torske og legger til:

– Jeg husker jo at han var med og spilte litt selv mot slutten av treningene. Han var jo ikke gamle karen. Og da var jo vi så utslitt at vi nesten ikke klarte å løfte beina. Men han briljerte da, vet du. Han var fornøyd med det, ler Torske.

Med det Kees Bentem selv beskriver som en nederlandsk spillestil, en stil basert på ballbesittelse og oppbygging av spill via forsvaret, rykket Sunndal opp til 2. divisjon, nest øverste nivå i Norge på den tiden, i sesongen 1980. De hadde vært der før, i 1975, under ledelse av Asbjørn Bjørseth. Det endte med nedrykk. Men det hadde likevel startet oppturen i Sunndal-fotballen.

– Ei fin bygd, men stadion var jo spesiell

Publikumsinteressen var derfor stor på Sande. I dagene før serieåpningen mot Tromsø gjorde et snøvær at banen på Sande stadion ble dekt av snø.

– Banen måtte jo måkes. Og sunndalingene – det sier jo litt om den dugnaden og patriotismen – møtte jo opp med snøskuffer og måkte banen, vet du. Det var store snøkanter i rundt, husker jeg, sier Torske.

Gjestene fra Tromsø var også nyopprykket. De hadde gått en hel sesong i 3. divisjon uten tap; 14 seire og fire uavgjort – 43-9 i målforskjell. På midtbanen til «gutan» spilte Truls Jenssen. Han var 19 år da Tromsø skulle serieåpne i 2. divisjon borte mot Sunndal. Det var et lite sjokk for Tromsø-spillerne å komme ned dit.

– Visste dere noe om dette Sunndal-laget?

– Nei, det var lite vi visste. Så det var vel et aldri så lite sjokk å komme ned dit. Ei fin bygd, men stadion var jo spesiell, med den fjellsiden som sto høyt som bare det og datt over hele stadion, sier Jenssen.

Jarl Torske smiler når han får høre sitatet fra den tidligere Tromsø-kjempen. Det er ikke første gang han hører nettopp dette. Han husker spesielt én historie godt.

– Det er veldig mange som snakker om det etter at de har vært her og spilt kamp. Det var en som var her en gang, husker jeg. Det var på den tiden man kun brukte å spille med én ball. Det var en spiller på Frigg. Å spille med én ball gjør man uansett, men det var ikke noen reserveballer. Når laget ledet, så brukte han å sparke ballen over tribunen på Bislett. Så kom Frigg hit, så stod han der og sa: Her hadde han faen ikke klart å sparke ballen over tribunen, sier han.

Sunndal skulle vinne åpningskampen i 2. divisjon. Jarl Torske scoret det første målet i andre omgang. Det var ikke noe kanonskudd fra langt hold eller noe sånt. Fra sju-åtte meter plasserte han ballen i hjørnet bak Tromsø-keeper Roald Jan Pedersen. Jubelen sto i taket blant publikum og hjemmelagets spillere. Torske endte selv opp i snøkantene mens han feiret scoringen sin, husker han. På overtid satte Egil Andresen punktum. Sunndal – Tromsø. 2-0.

– Det var en folkefest, det, altså. Det var vel en ca. 2000 tilskuere kan jeg tenke meg, sier Torske.

Bentems avskjed

Seieren over Tromsø ble etterfulgt av to strake 0-0-kamper mot Bodø/Glimt og Molde. Faktisk vant ikke Sunndal igjen før i serierunde nummer 11, hjemme mot Bergsøy. Det var uro i spillergruppen da det gikk mot sommerpause. Det ble diskusjoner i spillergruppen. Det ble diskusjoner med Kees Bentem. Det ble diskusjoner med styret.

Jarl Torske husker godt et videoklipp fra kampen mot Varegg, i serierunde nummer fem. Sunndal tapte 0-5 i Bergen.

– Det er et videoklipp fra den kampen, av en Varegg-spiller som går over hele midtstreken, og man ser faen ikke en eneste Sunndal-spiller på egen halvdel bortsett fra keeperen som er hjelpesløs fortapt. Og til slutt så tar han Varegg-spilleren og dribler keeperen, legger seg ned ved målstreken og dytter ballen med hodet over målstreken. Total ydmykelse, sier han. Han må le litt når han sier det den dag i dag.

Nederlandske Kees Bentem måtte gå.

– Så kom vi til et skille sommeren 1981, hvor han rett og slett...han fikk sparken, for å si det på godt norsk, sier Torske.

«Når det gjelder Jarl Torske, så kan jeg i hvert fall melde at jeg trodde jeg hadde et bra forhold til Jarl. Men han var en av spillerne som mente at jeg måtte gå etter sommerferien i 1981, så han kan nok fortelle deg mer om hvorfor jeg måtte forlate klubben», skriver Bentem.

– Hva var grunnen til at Kees Bentem måtte gå?

– Vi hadde jo spilt 0-0 mot Bodø/Glimt, og så spilte vi 0-0 mot Molde i Molde. Det var jo et veldig sterkt resultat. Og så begynte vi å tape. Og når et lag ikke vinner på sju-åtte kamper så begynner man å ta opp: «Skulle vi gjort det sånn, skal vi gjøre det slik». Vi følte vel at vi aldri fikk landet det ordentlig, til slutt så tror jeg styret følte at det var såpass stor misnøye i spillergruppen, og liten tro på det Kees sto for, at han ikke tok nok grep, at de valgte avskjeden, sier Torske.

– Han (Kees Bentem) skriver at du var én av spillerne som mente at han måtte gå?

– Det var en tøff sak. Jeg og Stein Erik (Hegerberg), for å være ærlig på det, ville jo gjerne beholde Kees. Veldig lenge. Men det sto en del på den andre siden. Men til slutt så følte jeg at det hadde kommet så langt, at vi ikke lenger hadde noe valg. Det var så stor misnøye i spillergruppen. Det er riktig det, at jeg havnet på den siden til slutt, sier Torske.

Sunndal måtte igjen på trenerjakt. Høstsesongen nærmet seg. Tromsø på Alfheim. Denne gang skulle løsningen bli Jarl Torske, Torbjørn Vatten og Gunnar Furu. Stein Erik Hegerberg ble også spurt, men han følte fortsatt på det spillergruppen gjorde mot Bentem. Et svik. I stedet fortsatte han å gi hundre prosent på banen for Sunndal.

Kontraster på Alfheim

I Tromsø, hos den kommende motstanderen, var ikke situasjonen noe lysere. Laget hadde kun vunnet to kamper på vårsesongen. Men de hadde fått inn en ny, spennende spiller fra Mjølner. Han skulle debutere mot Sunndal hjemme på Alfheim. Det var de klar over selv de på Sunndalsøra.

– Jeg husker at det var litt stas med Per-Mathias. Det var store forventninger i Tromsø. Han hadde kommet fra Mjølner, sier Torske.

– Jeg husker selvsagt denne kampen godt. Forventningene var store fra hjemmefansen, men Jarl og guttene fra Sunndal vant 3-1. Jeg husker en situasjon hvor jeg kom alene med keeper og lobbet over han, men en Sunndal-spiller reddet på streken. Jarl var skadet, så han ble værende på benken. Han i sin vante stil og vår engelske trener, Peter Keeling, som stilte i dress utgjorde en viss kontrast, mimrer Per-Mathias Høgmo.

– Sunndal hadde jo aldri møtt et lag hvor treneren hadde dress! ler Torske.

Det var det første møtet mellom Jarl Torske og Per-Mathias Høgmo. Jarl og Sunndal stakk kjepper i hjulene for Tromsø og fremadstormende Høgmo. Sunndal endte til slutt på fjerdeplass i 2. divisjon – klubbens beste prestasjon noensinne, Tromsø rykket ned tilbake til 3. divisjon.

En øl ved nærmeste pub

Men hvordan ble de to fotballherrene kjent?

– Det var mange år senere. Tidlig på 90-tallet. Da var jeg oppe i Tromsø og holdt et foredrag på en stor trenersamlig. Og da satt Per-Mathias i salen. Jeg kjente igjen ansiktet. Han var da trener for Tromsdalen, tror jeg. Han hadde vært trener i Tromsø og fått sparken. Men da jeg var ferdig med foredraget, kom han rett bort til meg og lurte på om jeg ville bli med å ta en øl ved nærmeste pub. Hehe, sier Torske.

Noen år senere kom de sammen igjen. Per-Mathias Høgmo skulle bli hovedtrener for G16-landslaget. Jarl Torske jobbet da som distriktsansvarlig, med ansvar for fotballtalentene i Nordmøre og Romsdal.

– Da spurte Per meg, husker jeg, om jeg kunne tenke meg å bli med han som assistent. Så jeg var faktisk med Per som assistent allerede i 1995. Og da spilte vi faktisk EM-sluttspill i Belgia! Han som hovedtrener, jeg som assistent.

– Jeg husker at vi tapte mot Frankrike. 3-0 eller 4-0. De hadde en jævla hurtig spiss som het (Nicolas, journ. anm) Anelka, legger han til.

Etter G16-landslaget gikk ferden videre til Molde for Jarl Torske. Der var han assistent i to år før telefonen ringte – igjen. Nå skulle Per-Mathias Høgmo overta kvinnelandslaget. A-laget. Sammen ledet de det norske kvinnelandslaget fra 1997 til 2000. Det ble kronet med OL-gull i Sydney i 2000, før de mellom 2014 og 2016 ledet det norske herrelandslaget.

– Hvordan er Per-Mathias som person?

– Veldig spennende person å være i lag med. Fotballfaglig dyktig. Og så er han en ekstremt dyktig leder. Veldig inkluderende. Altså, du blir hele tiden dratt med på avgjørelser og sånn. Så det er en veldig fin fyr å jobbe med. Vi har jo på en måte utviklet et veldig godt vennskap, avslutter Torske.