Leverte ren nytelse

Svarrabærje Teaterlag lovet en variert revy med lattergaranti og innfridde alle forventninger! Fær å sæi det slik...
Nye artikler

Svarrabærje Teaterlag hadde lovet en god og variert revy med lattergaranti, og innfridde alle forventninger med «Fær å sæi det slik». Unge revystjerner imponerte stort, på lik linje med de gamle traverne. På premieren i Storstua onsdag kveld fikk publikum servert en artig, vemodig, variert, grundig og god revy, som også ga rom for ettertanke og refleksjon.

I åpningssangen lover teaterlaget et eventyr av en revy, og det gir de oss fra begynnelse til slutt! Allerede i første innslag, «hjelpeløs mann», åpner Leif Gjeldnes latterdørene på vidt gap med sin monolog.

Sjøl om enkelte nummer var hysterisk morsomme, fikk også publikum servert mer seriøse innslag, vakre og vemodige sanger, artige og fengende sanger, sketsjer med utgangspunkt i tidsaktuelle problem av mer eller mindre alvorlig karakter, og så videre. Artig, fin, vakker, fengslende, rytmisk, vemodig, – ja, hele spekteret ble servert i denne revyen, halvanna time med ren nytelse!

At gjennomføringen og revyen blir så bra som det blir har i stor grad sammenheng med knakende godt og gjennomarbeidet tekstmateriale, som aktørene sjøl for en stor del står bak. Litt hjelp har de fått med enkelte tekster og melodier, men bare litt.

Imponerende rekruttering

At gamle revytravere leverer fantastisk bra, både gjennom sang, monologer og sketsjer var kanskje som forventet, men det som overrasker – og gleder enda mer med denne revyen er at den helt tydelig viser at det spirer og gror svært godt i revymiljøet i Surnadal.

Samtlige unge skuespillere som er med leverer så godt at en kan tro de har vært med på dette i en årrekke! Bastian Mogstad, Tor Gjeldnes, Emilie Brøske Rønning, Ronja Husby Henden og Kamelia Drøpping fortjener alle en ekstra honnør for det de presterer. Det er bare å bøye seg i hatten, som det heter!

De mer rutinerte leverer også varene på aller beste vis; søstrene Husby; Svanhild, Janne og Oddrun, Einar Drøpping, Leif Gjeldnes, Lars Rune Sæther, Ingebrigt Røen, Steinar Ranes, Janne Rangnes og Øyunn Fugelsøy Aune. Her er nivået så høgt hos alle, at man kan rett og slett ikke forlange mer.

Instruktør Marita Rødset må også ha gjort en veldig god jobb, så det var synd at hun ble syk og derfor ikke fikk med seg verken generalprøven eller premieren.

Humor og alvor

Alt sanginnholdet i revyen må nevnes spesielt, her var det veldig mye bra! «Goe, gamle minne», med Svanhild, Janne og Ronja, er en sang om stress og travle hverdager i forhold til tidligere tider, en sang som åpner for refleksjon.

I «Sparevise» med Lars Rune, er kommuneøkonomien tema, mens «Jul – og adventsvise» med Svanhild og Emilie tar for seg adventstid og jul på en måte som nær lokker tårene fram. For som de synger: «– Ikkje all e gla ti jula, sjøl om den e fin å kvit, nånn får ilt i magå, å kvie se å slit.». Sangen skulle ha mer enn nok potensial til å bli fast repertoar på lokale julekonserter.

Mer humoristisk sang får vi i «Fastlegen» og «Yogamus» . «Huset», med tekst av Styrkår Brørs er også knakende god. Med sang både i åpning og avslutning inkludert, er ti av totalt 23 innslag sang. Altså en god miks, en svært god miks som fungerer godt!

Bandet gjør også sitt til at vakker sang blir enda vakrere, og at fengende melodier blir enda mer fengende. Det rykker automatisk i foten, noe sangen i «Selge, kjøpe, bytte», med Oddrun, Janne, Einar og Øyunn er et stjerneeksempel på. Artig og fengende nummer, med høyst reell problemstilling som mange kjenner seg igjen i, i likhet med «perfekt passform», en sang om netthandel kontra lokalhandel. Også dette en sang til ettertanke.

Litt av hvert

Ingen revy uten et aldri så lite spark til kommunen(e) og saker som er – eller har vært i vinden. Som for eksempel snøkanoner, som tilsynelatende kan få en helt ny misjon, ansettelse av ny fastlege med svært variert bakgrunn – og med sans for utnyttelse av erfaringen han har med seg fra lokale bedrifter...

Masseforfølgelse fører til innbyggerflukt fra Rindal, noe som igjen medfører en helt tom kommune. Og en tom Rindal–kommune kan brukes til så mangt, som lagerplass for skuffa bøfjordinger...

Media og dagens teknologiske kommunikasjonsform tas også opp. Den gode, gamle far–til–sønn–samtalen er kanskje ikke helt som den engang var lenger. Enter!

Og uten å røpe alt for mye får vi føling både med åndenes makt, kunstgressgrøss, Nav, hjerneforsking, sportsarrangement, tiltak for folketallsøkning, snømillioner og spenstige snøplaner i alpinbakken. Til og med noe så enkelt som en kort og en lang fyrstikk evner å lokke fram gapskratten!

Må oppleves

Etter forestillingen ble det blomsterutdeling til de som har bidratt på ulike måter, både med tekst, melodier, kulisser og andre ting. Her kan spesielt nevnes Styrkår Brørs, som bidro med teksten til «Huset».

– Det startet med «Arvebrevet» i 1965, og enda leverer han friske tekster. Det blir femti år det, så tusen takk til Styrkår, sa en fornøyd revysjef Steinar Ranes, før sufflør Merete Sæter overrakte revyveteranen velfortjent blomster.

Ettersom både ordfører, varaordfører og rådmann var på kurs, var Lars Sæther fra kulturavdelinga utskremt for å overrekke blomster til teaterlaget fra kommunen.

– Dette blir ikke av seg sjøl, veldig bra! Det er godt å få overlevere blomster til et lag i full vigør, så tusen takk, sa Sæther, og ymtet samtidig frampå om at han ønsket seg revy litt oftere.

Totalt er det oppsatt fire forestillinger, noe som ganske sikkert også var årsaken til at salen ikke var helt fullsatt under premieren. Billettsalget har hittil vært jevnt fordelt på de ulike dagene, og mange venter nok til helga. Men det anbefales ikke å vente veldig lenge med billettkjøpet.

Publikum gapskrattet, klappet takten og tørket tårer. Denne revyen må ganske enkelt oppleves.

Stor bildeserie øverst i saken. Se også video.