Hardt skadd i mc-ulykke:

- Nå er jeg steindau!

Det tenkte han i sekundet da det gikk galt torsdag. Men Jo Gjøvik hadde både englevakt og millimeterne på sin side.

Hardt skadd Jo Gjøvik pådro seg to brudd i ryggen og to i nakken da han kræsjet med motorsykkelen torsdag. Men han berget livet, og med millimeterne på sin side unngikk han også et liv i rullestol. Her fra sjukesenga ved Molde sjukehus.  Foto: Privat

Vraket sykkelen Jo kjøpte motorsykkelen for bare en måneds tid siden, en Kawasaki 750 Ninja. Men tapet av sykkelen er temmelig ubetydelig, med tanke på hva som kunne ha skjedd denne torsdagen.  Foto: Privat

Nye artikler

Torsdag kom Jo Gjøvik kjørende på riksveg 70 med sin Kawasaki 750 Ninja, en sykkel som han kjøpte for en måneds tid siden. Jo kom fra Tingvoll og skulle heim til Grøa, og i god tid før brua og krysset ved Ålvundfossen bremset han ned farten. Det var der det skjedde, på et brøkdels sekund ved samfunnshuset. Det som lett kunne ha blitt avslutningen på livet.

– Jeg kjørte over en stein som lå i vegbanen. Jeg fikk manøvrert unna med forhjulet, men steinen var såpass stor at den tok oppi sykkelen og traff bakhjulet.

Jo forteller hendelsesforløpet over telefon fra sjukesenga i Molde. Han var ved bevissthet hele tida etter ulykka, og mener han husker alt som skjedde.

Farten var heldigvis ikke så høg, etter som han straks skulle kjøre inn i krysset, for så å svinge til høgre mot Sunndal. Men så langt som til krysset kom han aldri. Han anslår farten til 55–60 kilometer i timen da han traff den store steinen.

– Så da gikk jeg på trynet i grøfta og ble liggende med motorsykkelen over meg.

– Rakk du i det hele tatt å tenke noe før du smalt i grøfta..?

– Ja, jeg tenkte det at nå er jeg steindau!

Takker nabo, politi og ambulanse

Men det var han altså ikke. Jo klarte på et vis å få av seg hjelmen der han lå under sykkelen, og syntes da at alt ble lettere med en gang. Alle som har opplevd trafikkuhell – eller ulykker, vet at blodet bruser med det samme, kroppen er full av adrenalin. Adrenalinet gjorde også at Jo klarte å løfte av seg motorsykkelen og fikk karret seg opp på vegen.

– Men da fikk jeg virkelig kjenne smertene, store smerter i både rygg, mage, ribbein og nakke, forteller han.

Men han var heldig, svært heldig. Da ulykka skjedde kjørte han nemlig bak en nabo fra Grøa, Svein Meland, som via speilet fikk med seg det som brått skjedde bak. Han kontaktet ambulanse umiddelbart, og i løpet av kort tid var både ambulanse og politi på plass.

– Jeg vil virkelig takke ambulansepersonellet og politiet på Sunndalsøra, som var så raskt på stedet, understreker han. Samtidig er han umåtelig takknemlig for at den snarrådige naboen var på rett plass til rett tid.

– Hadde du berget på egen hånd, dersom du ikke hadde fått hjelp så fort?

– Ja, jeg tror nok det. Jeg er såpass sta og full av pågangsmot, at jeg hadde nok gjort det, men...

Den store steinen er imidlertid en av tingene han har fundert litt over i sjukesenga. For den kunne ikke ha løsnet fra et berg eller noe og havnet der i vegbanen.

– Mener den må ha falt av en lastebil. Jeg har sjøl kjørt en del lastebil og vet hvor snart gjort det er å laste litt for mye, slik at det ramler litt utfor karmen, sier han.

Brudd i rygg og nakke

Da ambulansen kom ble Jo raskt tatt hånd om og fraktet til Eidsvåg, der luftambulansen tok over og fløy ham videre til Molde. Det skulle vise seg at han hadde to brudd i ryggen og to i nakken.

Men han har livet i behold og slipper også å tilbringe resten av livet i rullestol.

– Beina er vel knekt på de riktige plassene, jeg hadde millimeterne på min side, fastslår han. For han klarer allerede å stå opp og gå greit, forklarer han – om enn med mye smertestillende i kroppen. For smertene blir han ikke kvitt på en god stund enda.

– De sier det vil ta 6–12 uker før jeg blir bra igjen, men hvor lenge jeg blir liggende på sjukehuset har jeg ingen anelse om.

Tilfeldigheter avgjør

Jo har hatt tid til å gjøre seg noen tanker om det som skjedde. Og ikke minst om det som kunne ha skjedd.

– Jeg har vært borti mye og har hatt englevakt tidligere, og det var nok nettopp englevakt jeg hadde denne gangen også. En kan nesten begynne å lure på om jeg er som katten, at jeg har ni liv...

At han mistet motorsykkelen som var bare delkaskoforsikret, det blir et veldig ubetydelig tap i forhold til alt det han fikk beholde. Livet og førligheten.

Det er ikke mer enn en måned siden søskenbarnet Patrick Gjøvik Lopes omkom etter en motorsykkelulykke i Portugal.

– Jeg har gjort meg noen tanker ja, det er tilfeldighetene som avgjør...

Så blir det vel ganske overflødig å legge til at både Jo sjøl, familien og alle vennene hans er veldig glade for at tilfeldighetene gikk i hans favør denne gangen, når ulykka først var ute.