De bosatte flyktningene i Surnadal går et introduksjonsprogram på to til tre år. Dette gir flyktningene godkjent grunnskoleutdanning og mulighet til å søke videre utdanning. De aller fleste tilflytterne ønsker seg videregående utdanning slik at de kan få seg fast lønnet arbeid. Det er ikke noe annet flyktningene heller vil, enn å arbeide.

Problemet er å få plass på videregående utdanning. De fleste av de bosatte flyktningene er over 25 år. Dermed mister de ungdomsretten til videregående utdanning. Flyktningene får voksenrett, noe som betyr at om de overhodet kommer inn må ta restplassene. Det passer kanskje ikke med det yrkesvalget de ønsker å ta.

Det flyktningene i hovedsak ønsker å jobbe med og som de utdanner seg til er helsefag og sjåføryrket. Kommune-Norge skriker etter hender i helse og omsorgssektoren. Transportnæringa i Norge sliter med rekruttering. Flere og flere sjåfører hentes fra utlandet.

De flyktningene som går helsefag på videregående får seg en jobb. De som tar sjåførutdanning sliter. Flyktninger Driva snakker med sier det er vanskelig å få innpass i transportbedriftene i Surnadal. Transportnæringa ønsker erfarne sjåfører, får flyktningene høre.

Dette betyr at mange flyktninger føler seg tvunget til å flytte fra Surnadal. Noen kjører buss i Tromsø, andre i Trondheim atter andre går på skoler rundt om i Norge.

– Dette synes vi flyktninger er synd. Vi føler vi blir godt mottatt her og trives i Surnadal. Vi ønsker å bo her, sier Fulvio.

Han er en godt voksen mann. Har kone og fire barn. Er utdanna elektroingeniør i Eritrea og har jobbet både der og i Tyskland. I Norge viser det seg vanskelig å få jobb. Nå er han ferdig med introduksjonsprogrammet og frykter han ikke kommer inn på videregående utdanning i Surnadal til høsten. Det kan bety at han og familien hans må flytte til ett annet sted i Norge.

– Mange Surnadalinger som ser oss gå rundt omkring tenker kanskje vi ikke vil jobbe. Det er ikke sant. Problemet er at det er vanskelig for oss å få jobb, sier Fulvio.

– Ikke kapasitet

Møre og Romsdal fylkeskommune garanterer alle ungdommer mellom 16 og 25 år tilbud om videregående skoleplass. VG 1 elever skal få plass så nær som mulig der de bor. Ved ledig kapasitet fylles det opp med voksne. I fjor fikk halvparten av de voksne som søkte en plass. De voksne som gis tilbud om utdanning får en fullføringsrett.

– Det er verken økonomi eller kapasitet til å gi alle voksne som søker tilbud om utdanning, sier seksjonsleder for inntak Geir Løkhaug i Møre og Romsdal fylkeskommune

– Ungdom først

Surnadal videregående skole er i den situasjon at mye av elevgrunnlaget kan forsvinne ettersom Halsa og Rindal kommuner forsvinner til Trøndelag. Det er bestemt at alle elever som begynner sin utdanning på Surnadal videregående skole skal få fullføre der om de sjøl ønsker det. Uansett om mye av elevgrunnlaget skulle forsvinne med ungdommer fra Halsa og Rindal, skal Surnadal videregående skole bestå. Det betyr ikke at skolen vil ta imot flere elever med voksenrett. Kanskje reduseres kapasiteten. Flyktninger med voksenrett som bor i Surnadal kan dermed ikke vente at det blir flere utdanningsplasser for dem i heimkommunen.

– Prioriteringa for inntak vil være som før. De voksne som ønsker videregående utdanning må være villig til å flytte på seg dit det er plass, sier Løkhaug.

Geir Forbregd