Holten blei født i Åsskard i 1892. Bondesønnen utdanna seg til agronom og tok eksamen ved Norges landbrukshøgskole. Han jobbet mye innen landbruket før han startet sin journalistkarriere som redaktør i Bondebladet i 1925.

I 1931 var han til stede i Kristiansand da Bondepartiet blei stifta. Holten var generalsekretær i partiet i perioden 1934–1940. Etter krigen ble han politisk redaktør i Nationen, en stilling han hadde ut sin yrkesaktive karriere. Holten døde i 1973 81 år gammel.

– I pakt med hans samfunnsoppfatning var det derfor også naturlig at han ble en av grunnleggerne og ankerfestene i det som i dag er senterbevegelsen, som har mye å takke ham for, skrev Per Borten i en nekrolog.

Holten var bonde på Åsgård i Åsskard i perioden 1931-1934, men da kom noen og tok gården på odel. Men sjøl om han bodde mesteparten av livet i Oslo var han hver sommer på besøk heime i Bæverdalen på hytta ved Vassdalsvatnet, og seinere i den gamle skolestua på Kvellro.

– Hans Holten var en skarp mann med bestemte meninger. Han hadde mange venner, men også fiender, forteller Josten Holten, Hans var hans gammelonkel.

– Formet Senterpartiet

Det er Jostein Holten som har tatt initiativ til å få laget og satt opp en plakett om sin betydningsfulle slektning. Hans Holten hadde stor politisk innflytelse. Han satt i Vassdragsvesenet, i språknemnda og i Senterpartiets landsstyre og arbeidsutvalg. Holten var en ivrig talsmann for distriktene.

– Som Nationens redaktør deltok han i gruppemøter i Stortinget, og levde med i det politiske liv. Sentralt som han sto i bildet var han kanskje mer enn noen annen med på å forme partiets profil, og mang en stortingsmann måtte finne seg i å bli satt på plass, noe de som regel var glad for etterpå, heter det i en nekrolog, trolig skrevet av Nationen.

Avduking og skanksup

Plaketten ble avduket på Vassdalsstølen nylig. Begivenheten fant sted på den årlige skanksupdagen. Da samles slekt og venner for å spise suppe, drikke øl og kose seg. noe de har gjort i 20 år. Jostein Holten mener det var en passende anledning for avdukinga.

– Dette gjør vi for å bevare hans minne for etterslekta, og gi dem noe å se opp til å sikte mot, sier Holten.