SPILLVERKET.NO: Det er kanskje å ta vel hardt i å påstå at Punch Out er et spill som kun kan nytes i overstadig beruset tilstand, men la det være klart at dette er en ganske overfladisk affære mest egnet for ferierende fulltidsspillere. Rent spilleteknisk har det klare aner tilbake til retrotidens spede forsøk, men så er det jo også der Punch Out-serien har sin opprinnelse. WEB-TV: Se også videoanmeldelsen av Punch Out

Banalt, men utfordrende

Til spillets forsvar er kanskje boksesporten noe vrien å overføre til dataspill. Det er ikke så lett å lage et kontrollsystem som synes intuitivt og "riktig" i forhold til dynamikken, bevegelsene og de hyperraske refleksene i sporten. Wii-konsollen med sin bevegelsessensitivitet har muligens et bedre utgangspunkt enn de knappebaserte systemene, men med sine klare begrensninger i følsomheten er realismen likevel utelukket. Her finner du flere spillanmeldelser

Hysterisk persongalleri

Mesteparten av underholdningsverdien i Punch Out kommer fra det hysteriske persongalleriet, som favner alt fra smått eksentriske stereotyper til arrogante ekshibisjonister med tvetydig seksuell legning. De overdøver de fleste andre elementene i spillet med sine bisarre positurer og gøyale grimaser. Det hele minner egentlig mer om et humorladet og karakterdrevet underholdningsshow enn et spill, og derav festappellen.

Vorspiel og nostalgi

Velger du å tolke Punch Out som et sjarmerende og nostalgisk gjensyn med den enkle, grove spillmekanikken, vil du nok hente ut et og annet høydepunkt fra denne tittelen. Ellers henvender nok spillet seg mest til ukritiske "casual"-grupper, mens resten av den spillende befolkning antakelig raskt vil degradere det til reserveunderholdning på et fuktig vorspiel. Det har et kult audiovisuelt design, men noe kortvarig og begrenset underholdningsverdi. Les hele anmeldelsen av Punch Out på Spillverket.no