Elektrisitet og hydrogen regnes som fremtidens energi for bilparken. Som stor energiprodusent var derfor Norge et av de første landene i verden til å åpne en farbar hydrogenvei fra Oslo og til Stavanger, med tankestasjoner i Lier og på Herøya i Grenland. Men i dag frister ikke hydrogenveien bilprodusentene like sterkt som under festtalene ved åpningen i mai i fjor. Les også: Hydrogensatsing i krabbegir

Utsatt

Mercedes-Benz går nå i gang med å håndbygge 200 hydrogendrevne brenselcellebiler basert på B-klassen, men de ti bilene som var tiltenkt Norge lar vente på seg. – Testing blir det, men først i 2011. Mercedes-Benz velger å prioritere biler til Tyskland og USA, så følger Norge, mens Japan er satt på vent, sier Johnny Kristian Danielsen, direktør for Mercedes-Benz personbiler i Norge. – De ti bilene blir produsert i januar og februar neste år, og kommer derfor tidlig i 2011, fortsetter Danielsen. Les også: Vannvogna ruller i Norge

Ikke gratis

Gratis blir det ikke for eierne å kjøre på hydrogen, selv om drivstoffet er avgiftsfritt og bilene avgiftsfrie. 8000 til 10.000 kroner er hva Mercedes tidligere antydet i månedlig leie, og slett ikke hvem som helst får leie dem. – Vi regner fortsatt med at leasingprisen maksimalt ender på 10.000 kroner per måned. Hvem som får lease bilene har vi ikke avgjort, slår Danielsen fast. Les også: Tror på hydrogenbilen

Mazda i stampe

Takket være hydrogenveien kjører Mazda allerede forsøk med hydrogendrift i Norge. Men Mazdas satsing er langt unna det man håpet og trodde på for to år siden, da prosjektet så dagens lys under Tokyo Motor Show. Med hjelp fra HyNor, et nasjonalt utviklingsprosjekt for å fremme utnyttingen av hydrogen i norsk transportsektor, skulle inntil 30 biler testes ut i Norge. Sterk kurs på japansk valuta, i kombinasjon med finanskrisen, torpederte så godt som hele prosjektet og det står nå fullstendig i stampe. – Tre biler er levert til kunder og vi har en selv, opplyser salgssjef Hauk Eirik Jensen hos den norske Mazda-importøren. De resterende 26 testbilene er utsatt på ubestemt tid fordi kundene så langt har uteblitt. Jensen ser ikke bort fra at den subsidierte leasingprisen på 16.000 kroner pluss moms skremmer kundene. Les også: Slik er Mazdas hydrogenbiler

Bygd på B-klasse

Mercedes-bilene basert på B-klasse kjører rundt 400 kilometer før hydrogentanken renner tom. Det gir bilene helt annen rekkevidde enn Mazdas RX8 hydrogen, som må fylles opp etter kun 100 km. Mercedes-Benz er blant pionerene på brenselceller til bil. I brenselcellene omformes drivstoffet (i dette tilfellet hydrogen) til elektrisk energi, med rent vann som avfall. Bilene medbringer altså sitt eget kraftverk. Elmotorer opererer med to til tre ganger forbrenningsmotorens virkningsgrad. For 25 år siden fylte brenselcellekraftverkene så godt som hele bilen. Nå er de krympet til å få plass i gulvet på en B-klasse. Bare fra 2004 er volumet på anlegget redusert med 40 prosent, men utvikler likevel 30 prosent mer kraft. Samtidig er kaldstartegenskapene forbedret, slik at bilen starter i kulde ned til 25 minusgrader, og det like lett som en moderne dieselbil i minus 15 grader. I Mercedes yter den elektriske motoren 136 hk med 290 Nm i dragkraft. Vi snakker altså om en svært akselerasjonssterk og kraftfull bil.

Sportslig

Teknisk valgte Mazda en langt enklere og rimeligere løsning enn Mercedes. Hos Mazda sprøytes hydrogenet rett inn i en tilpasset rotasjonsforbrenningsmotor (wankelprinsippet), i dette tilfellet basert på sportslige RX8. Ved å bruke hydrogenet direkte oppnås fortsatt null utslipp – og Mazdaen er naturligvis godkjent for å kjøre i norske kollektivfelt – men virkningsgraden blir liten sammenlignet med en brenselcellebil med elmotor. For Mazdas vedkommende reduseres motoreffekten til omtrent det halve (litt over 100 hk), samtidig som tankinnholdet begrenser rekkevidden til rundt 100 km. Fra før av kjøres 15 Toyota Prius på norske veier. De er alle ombygd til hydrogendrift av Quantum i California.