Natal-området nyter kanskje ikke den paradisiske statusen det en gang gjorde. Til gjengjeld byr delstaten Rio Grande do Norte på et "Brasil for begynnere" – passe autentisk-eksotisk og passe hjemmevant. I det ene øyeblikket får du Ronaldo og Robinhos arvtagere servert i lokalromantiske strandomgivelser. I det neste, med mindre du vet bedre, vanker det laupskaus og risgrøt på nærmeste restaurant. I kystforstaden Bùzios har værkresne nordmenn bygget og bodd siden årtusenskiftet. Én serieferiegjest er Øyvind Melgalvis, sandbrettentusiast fra Brumunddal. Han synes nabolaget duger også etter "B-gjengen-saken" og finansbruduljene, enda ufullendte leilighetsprosjekter gaper grelt langs hovedveien.

Sagnomsust

– Klimaet er fantastisk, maten bra og menneskene imøtekommende og vennlige, skryter Melgalvis. – Det eneste jeg har å utsette på brasilianere, er at enkelte av dem kunne vært litt hvassere i engelsk. Det hender jo for eksempel at Øyvind og kompisene tar en tur inn til sagnomsuste Ponta Negra for å feste. Tross advarslene og vandrehistoriene om diverse kriminalitet er det all grunn til det, ifølge vår mann. – Filmer som "Citadé de Deus" og "Tropa de Elite" har skremt mange europeere. Det finnes fattigdom også her, men kan ikke sammenlignes med slumkvarterene i Rio de Janeiro og São Paulo. Så lenge du ikke blafrer med en masse penger, ferdes du stort sett trygt.

Flonaldo?!!

Overkroppene er nakne, underhudsfettet knapt eksisterende. Gutta som triller ball i vannkanten i demringen, ser ut som om de er oppfostret på en magisk miks av capoeira, jiu-jitsu, forró og futebol. Det er de sannsynligvis, òg. De flirer rått når blekansiktet med kameraet prøver å fortelle dem at elleve norske gamper slo deres beste menn ned i VM-støvlene i 1998. De stirrer vantro når de får høre at Taffarel var sjanseløs på Rekdals straffe. Når de blir orientert om at "Drillo" er tilbake, og i fin gammel form, rister de overbærende på luggen, slår ut med armene og lar kula fly igjen.

Prøv Pipa

Den som får nok av rødt, hvitt og blått, rømmer med fordel mot sør. Et sporty alternativ er å leie strandbuggy, med eller uten sjåfør, og sette kursen mot fisker- og hippiesamfunnet Pipa. Riktignok er det ikke mange hippier å spore på Praia do Amor i dag, kun en og annen backpacker. – Vi leste at det regnes som et av de ti vakreste stedene i landet, forteller Ilan Levron fra Tel Aviv. Han og kjæresten Tal Mandola sitter med fargerikt flaskefôr i skyggen fra en pannekakekafé. – Og uten å ha opplevd hele, skriver jeg gjerne under på at det er vakkert. Litteratursentralen Book Shop, et frisbeekast unna, vitner om bohemske tradisjoner. – Byen er veldig gunstig for kunstnere, bedyrer innehaver Cintia Junqueira, som satser på utlån og byttehandel, og som har alt fra J.M. Coetzee til Jo Nesbø i samlingen.

Cowboykultur

Et stykke ut på vårparten legger regn og vind en demper på tropestemningen. De fleste charteroperatørene sørger for å fly sine kunder ut innen medio april. Da er karnevalet for lengst glemt. Derimot kan du være så heldig, på tampen av sesongen, å snuble over et vaquejada, en sydamerikansk rodeovariant. – Det er dette som er kultur i nordøst, hevder Adriano Bachara fra Macaíba – og slår et slag for den tilhørende tilskuermenyen av cachaca, cerveja, macaxeira og carne de sol. Selv ved ekvator finnes det dem som beholder skjorta på.