Et par trøtte rullingsrøykere stuer frosne kadavre i ventende kjølebiler, mens gaffeltrucker med hakkebøf og flæskesteg hoster over den store, nakne parkeringsplassen. Noen øksesvingende slaktere skimtes så vidt bak hengende skrotter og sterile glassvegger – ellers ligger Kødbyen, "kjøttbyen", kald og død i vinterlyset. Men bare fram til mørkets frembrudd. Da våkner hipsterne til liv.

Integrert kunst

– Det er sikkert sekshundre mennesker her, huier restaurantsjef Sine Suksdorf Bjarnason eksaltert gjennom suggererende disco-exotica-beats på Karriere, Flæsketorvets store kunstbar. Det gamle slakterkvarteret på Vesterbro har, etter modell av New York og Londons "meatpacking-district", fått mer enn kjøttgrossister og revelsben på menyen. Både kunst og cocktails har inntatt de store, industrielle lokalene. – Vi var de første som åpnet bar her, og nå har flere utesteder og gallerier kommet etter. De tomme lokalene i Kødbyen er jo så robuste og fede, de må brukes! gestikulerer Sine hektisk. Klokka elleve er Karrieres betonggulv ryddet rent for spisende gjester, og nå har dj'er og dansenødne, dedikerte drinkmiksere og ditto drikkende, fått fritt leide. Ved midnatt står de tettpakket langs tolv meter ruvende bardisk, en bevegelig innretning i rustfritt stål designet av Karrieres initiativtaker, kunstneren Jeppe Hein. Lampene over, eller lysskulpturene, er formgitt av Olafur Eliasson, og neonskiltet utenfor er signert norske Ingar Dragset. Som resten av inventaret – glassene, bordene, veggpryden – er alt her faste kunstinstallasjoner. – Over 20 internasjonale kunstnere har bidratt til utsmykkingen av Karriere, og vi ønsker at stedet skal være et tilbud til alle kunstinteresserte, reklamerer Sine og åler seg mot baren. – Men de som ikke vet noe om kunst, skal også ha det godt, gliser hun mot en selvantennelig ingefærcocktail.

Pop galleri

Vegg i vegg med cocktailkarrieren, på V1 Gallery, mingler kveldens vernissage-gjester med amerikanske samtidskunstnere over iskald flaskeøl. Galleri-interiøret, med sine blanke, hvite klinkerfliser, store glassfasader og lysstoffrør, holder godt på den antiseptiske slakteristilen. – Kødbyen er fredet, opplyser gallerieier Jesper Elg. – Så vi kan ikke bygge om. – Men det vil vi da heller ikke, smiler han fornøyd mot rekkene av solgte John Copelands og Wes Langs. Et lite knokekast unna, i ferske Galleri Dask, henger Kødbyens fotokunst, og i hjørnet av Flæsketorvet har renommerte Galleri Bo Bjerregaard flyttet inn i de gamle lokalene til Statens Levnedsmiddelkontrol.¨ – Det blir stadig flere gallerier her, og vi får oppkjøpere fra hele verden – også fra Norge, blunker Jesper på V1 lurt.

Internt

Klemt inn mellom samtidskunst og salamiproduksjon, på utestedet Jolene, hinter sjokkrosa skilt og svarte vegger om tidsriktig åttitalls-retro. Her flyter hippe vesterbroere og Karriere-fjes forbi med strikkeluer og Kulturnytt-briller; i kjøttbyen skjener vi fram og tilbake mellom etablissementene. I Jolenes intime bodega-avdeling finner vi likevel noen urokkelige studenter, komfortabelt nedsunket i loppismøbler og broderte puter. – Københavnerne kommer til å forsvinne når turistene finner veien hit, bedyrer Ida Frantsi, tett omsluttet av sigarettrøyk, stålamper á la bestemor og barndommens koselige dyretapeter. – Dette området er Københavns mest trendy, men det varer ikke når plassen blir mainstream, mener Ida og slår over til finsk med venninnen. Tilbake på Karriere snubler vi imidlertid over et par inspirerte innfødte i den brasilianske kunstneren Ernesto Netos lounge-installasjon: – Alt har jo sin tid, men jeg tror så visst ikke Kødbyen dør med turistene. Akkurat som ikke alle kjøttvarene her har forsvunnet til fordel for barer, reflekterer Christian Høygaard smørblidt ned i en flaske. – Forresten, det er da mye god mad i øl?