– Hvorfor er du i India? Er det første taxisjåføren spør om idet han svinger ut på veien. – Er du gift? Hvorfor ikke? Har du kjæreste? Hvorfor er han ikke her? Hvor mye tjener du? Spørsmålene får det til å rykke i en beskjeden nordmanns ryggmargsrefleks over hva det er tillatt å spørre fremmede om. – Veldig varmt i dag, sier jeg, og prøver å få samtalen over på tryggere temaer. Å møte en ny kultur og væremåte kan by på vel så store utfordringer som uvant mat, klima og hygieniske forhold. Rekk fram venstrehånda til en inder, og han kan fort skvette skremt tilbake.

Kulturelt lavmål

– Den største synden jeg har gjort er vel å klappe en liten mann i Thailand på hodet, sier redaktør i Vagabond, Helge Baardseth. – I tillegg til å vise fram fotsålene, er det å klappe en person på hodet den enkleste måten å fornærme noen på der nede, fortsetter han. Han mener nordmenn er altfor lite flinke til å sette seg inn i andre folks kulturer. – Vår kunnskap om folk i andre land er på et lavmål. Når nordmenn reiser til et annet land, er de stort sett opptatt av den kulturen som er konservert – museer og folk kledd opp i folkedrakt. Vi ønsker å bli kjent med et land, men opprettholder en avstand til dem som faktisk lever der, mener han.

Få kontakt

For å få innsikt i en annen kultur, anbefaler Baardseth å lese skjønnlitteratur fra stedet, eller bokserier som for eksempel "Culture Shock!", som gir de uskrevne reglene for hvordan man oppfører seg. – Nå som vi lever i internettets tidsalder, vil jeg dessuten anbefale å knytte kontakter på forhånd. – I stedet for å bruke nettet til å finne de beste restaurantene, de beste strendene og så videre, bør man bruke tiden til å lære om folk, og aller helst bli kjent med noen som bor på destinasjonen. Får du kontakter i lokalbefolkningen, vil de sannsynligvis lære deg mer enn noen guidebok kan.

Åpenhet og respekt

– Mye av turismen er organisert slik at man holder seg til "trygge" områder. Det hindrer en i å komme innpå det virkelige livet, sier førsteamanuensis i reiseliv ved Universitetet i Stavanger, Øystein Jensen. – Det kan være lurt å lese og forberede seg på forhånd for å få en større kulturell forståelse. Å kjenne de største tabuene kan være greit for å slippe å tråkke rett i salaten. – Men jeg er mest opptatt av hvilken innstilling man har når man reiser. Man bør være nysgjerrig og åpen for læring og kommunikasjon, og ha en sensitivitet som gjør at man kan tilpasse seg underveis.

Frihetsideal

Jensen har blant annet forsket på turismen på Madagaskar. – Nordmenn har et frihetsideal som fort kan komme i konflikt med kulturer som har strengere regler for atferd. – Et eksempel fra Madagaskar er en svenske som badet naken under et besøk i en liten landsby, en oppførsel mange lokale reagerte på. En slik oppførsel kunne vært unngått om man var mer lydhør for de signalene man får, mener han. Og har du ikke tid til å lese side opp og side ned før avreise, kan du likevel få mange fine møter. – Leser man for mye, kan man bli bundet og sette på seg skylappene. Man kommer langt med åpenhet og alminnelig folkeskikk, tror Jensen.

Noen nasjonale varianter

Her er noen eksempler på nasjonale særegenheter: India: * Det indiske samfunnet er tradisjonsbundet og konservativt, noe spesielt utenlandske kvinner bør ta hensyn til ved å kle seg i løstsittende klær og å dekke til skuldre og knær. * Åpenlys kyssing er ikke akseptert i India. Saudi-Arabia: * Saudi-Arabia er et meget konservativt land, hvor sharia regulerer alle sider ved samfunn og rettsvesen. Kvinner i Saudi-Arabia skal være tildekket med sid, sort "abaya" og menn må bære langbukser. Innførsel av alkohol, pornografi og svinekjøtt er forbudt. * Ikke-muslimsk religionsutøvelse er forbudt. * Kvinner har ikke lov til å kjøre bil i Saudi-Arabia. * Det bør generelt utvises stor forsiktighet ved fotografering, og det kan bli reagert sterkt på fotografering av kvinner uten tillatelse.

Tanzania og Zanzibar: * Brautende og høyrøstet fremferd, synlig beruselse, banning/stygt ordbruk og respektløs tiltale kan bli tatt meget ille opp – særlig av den eldre generasjon tanzanianere. Venezuela: * Frihetshelten Simón Bolivar er en helgen for venezuelanere og det er viktig å vise respekt for ham. Eksempelvis kan det å sitte med føttene på en benk ved en av de mange Plaza Bolivar fremprovosere reaksjoner fra lokale. Iran: * Man håndhilser ikke på det motsatte kjønn, med mindre den andre part oppfordrer til det.

Nepal: * Man håndhilser tradisjonelt ikke i Nepal. Isteden holder man håndflatene mot hverandre foran brystet (med fingertuppene pekende opp mot ansiktet) og bruker det nepalske hilsningsordet Namaste. Namaste betyr ”jeg hilser det hellige i deg”. Hilsenen er mer respektfull til høyere man holder hendene i forhold til kroppen. * Føttene er den laveste delen av kroppen og ansees for urene. Det er derfor god skikk å holde benene samlet inn under seg når man sitter slik at andre slipper å gå over bena ens når de eventuelt må passere. Tilsvarende er venstrehånden også betraktet som uren og i tradisjonelle miljøer unngår man derfor å berøre andre eller ta i ting andre skal spise med denne hånden. * Det å se/stirre/glo på andre er helt normalt. Tyrkia: * I Tyrkia må man ta høyde for at det er strammere regler for hvordan man skal oppføre seg i forhold til motsatt kjønn. Det som i Norge kan anses som en uskyldig flørt med en fremmed, kan i Tyrkia oppfattes som en invitasjon til mer fysisk kontakt. Guatemala: * Urfolket, med sine fargerike, regionale drakter, er ettertraktede fotoobjekt. Man bør imidlertid alltid be om tillatelse før man tar bilder/filmer lokalbefolkningen, og spør helst en voksen før man tar bilde av barn. Kilde: Utenriksdepartementets landsider