– It's amazing! – Beautiful! – Look at that snow! – And that cute little farm up there! Superlativene strømmer ut fra solbrillekledde turgåere, og forsvinner nedover Flåmsdalen. Det kunne vært en gjeng amerikanske cruiseturister som hyllet norsk fjordlandskap. I stedet er det en gruppe nordmenn tilknyttet reiselivsbransjen som parodierer amerikanernes overstrømmende ordbruk, idet de starter på den guidede turen som skal vise dem hva deler av Norges verdensarv kan by turister. En lang dag med snødekte topper, solblankt fjordhav og fottrinn i mykt fjellgress senere, har de glemt alt om nøktern språkbruk. – Hele turen har vært fantastisk! sier Sandra Myrdal. – Dagen i dag har vært eventyrlig! Jeg har vært i en tilstand av flyt hele veien, følger Margrethe Joys opp. – Det finnes mange fine steder å reise til, men i dette været finnes det ikke vakrere natur enn her hjemme, konkluderer Gunn Berge.
Høy status
Norge har åtte ulike områder på UNESCOs verdensarvliste. Et av de nyere tilskuddene på lista er Nærøyfjorden, som sammen med Geirangerfjorden fikk verdensarvstatus i 2005. Det vet turistbransjen å utnytte. – Heritage Adventures ble startet for to år siden, fordi vi ønsket å ta del i den utviklingen i Nærøyfjordområdet vi visste statusen ville føre til, sier daglig leder i Heritage Adventures, Ingjerd Dymbe Anda. Heritage Adventures er et samarbeid mellom ulike turistaktører i området, og tilbyr både faste rundturer og skreddersydde opplevelser. – Norges mest populære turrute er "Norge i et nøtteskall". Men den turen innebærer at du må oppleve mye av landskapet bak et buss- eller togvindu. – Vi ville lage et alternativ med innlagt vandring. Når du går til fots får du tatt inn både lukter og lyder, og kommer tettere på naturen rundt deg, mener hun. Rundturen Dymbe Anda anbefaler omfatter vandring fra Myrdal stasjon nedover Flåmsdalen, Flåmsbanen det siste stykket ned til Flåm, båt på Aurlandsfjorden og Nærøyfjorden, og vandring langs den gamle postveien fra Styvi til Bleiklindi.
Lokal guide
Ett av stoppestedene på charterbåtenes "ferrytail"-turer på Sognefjorden, er det lille stedet Undredal. Her finner du Norges minste stavkirke, med guide som knapt har passert konfirmasjonsalder. – Jeg konfirmerte meg i denne kirka i fjor. Og ble sikkert døpt her også, forteller innbygger og guide i Undredal, Kathrine Fjellheim Vindedal. Undredal er bygda som frem til 1988 ikke hadde veiforbindelse. Stedet teller i dag 80 innbyggere. Og fire ganger så mange geiter. Innbyggertallet dobles raskt hvis en gjeng turister ankommer for å se stavkirka, eller smake "nymogen kvit geitost" i den kombinerte nærbutikken/postkontoret/souvenirutsalget. De fleste nøyer seg med en rask stopp, og også den lokale guiden er usikker på om Undredal er et blivende sted. – Innbyggertallet her går nedover. Selv flytter jeg på hybel for å gå på skole til høsten. Og vet ikke helt om jeg noen gang vil flytte tilbake, forteller Fjellheim Vindedal.
Poststed
Rammet av fraflytting er også grenda Styvi, bestående av bare to gårder, hvorav ingen lenger er bebodd vinterstid. Tross mangelen på både veiforbindelse og fastboende, har stedet fremdeles sitt eget postnummer, og sommerstid blir besøkende gjerne møtt på kaia av bonden selv. – Eg ville spørre om dykk er norskarar, sier Botolv Hov, idet han ankommer i elektrisk rullestol. Gården har vært i familiens eie siden 1600-tallet, og Hov har både åpnet gårdsmuseum og skrevet bok om stedets utvikling fra tradisjonelt jordbruk til satsing på turisme. At avsidesliggende beliggenhet skulle kvalifisere til en plass på UNESCOs verdensarvliste, ante 1600-tallsbøndene sannsynligvis lite om. "Rester av eldre, nå for det meste nedlagte gårdsbruk og støler, tilfører en kulturell dimensjon til det dramatiske naturlandskapet, og utfyller og øker den samlede verdien i området" skriver UNESCOs komité i sin begrunnelse. Selv komitemedlemmer må hente frem store ord når det beste av Norge skal beskrives.