Fiskegrateng er i aller høyeste grad hverdagsmat for de fleste. Det er allikevel milevis mellom denne luftige, suffléaktige varianten og gratengen som normalt konsumeres til hverdags. Her er det proppfullt av smak, da først og fremst fra koljen med sin distinkte røyksmak. På toppen kommer en god smak av egg fram, noe som også understreker rettens konsistens som er kremet, rik og fyldig. Smakene sitter lenge i munnhulen, og på tross av måltidets enkelhet trenger vi en vin som kan bryte gjennom og konkurrere med den kraftige smaken, den rike munnfølelsen og ettersmaken som varer og varer. Da kan vi ikke komme trekkende med hva som helst. Vi må opp i konsentrasjon og fylde, og vi er også avhengig av friskhet for å gi liv til måltidet. En vin som ikke lar seg skremme av de kraftige smakene, er minst like viktig. Så skal alt dette sys sammen og fremdeles fremstå som delikat og velsmakende. Dette høres ut som en jobb for en Verdicchio!
Italiensk drue
Verdicchio er en gammel italiensk drue som hovedsakelig dyrkes i Marche. Den er muligens ikke definisjonen på "folkesmaken", men den er en veldig smidig og allsidig sparringpartner til mat som krever litt. I så måte har jeg også opplevd at en Verdicchio har vokst med oppgaven, og vist sin eleganse først når maten har kommet på bordet. Da poleres den litt ned, samtidig med at storheten og elegansen kommer fram. Det finnes flere tilgjengelige eksempler på Vinmonopolet, flere av dem er gode representanter for druens egenskaper – andre igjen er mindre tydelige. For at Verdicchioens særpreg skal skinne gjennom, er det et viktig poeng at produsentene holder avlingene nede. Det igjen vil naturlig nok påvirke prisen oppover. Det betyr at selv om det er flere billige og gode Verdicchioer på polet, er de ikke nødvendigvis de mest markante.
Sitter som et skudd
En god representant for druen, som er lett tilgjengelig i grunnsortimentet og ikke koster all verden, er 80197 Verdicchio di Matelica 2007, Monasecsa, Italia. Kr 139,90. Den smaker av steinfrukt, blomster og urter, og er fruktig, men samtidig frisk. Vinen har den lille fedmen druen lett kan få, og en fin, strukturert, litt bitter finish. Den sitter som et skudd til koljeretten og takler alle utfordringer på strak arm – også den lille cayennen som varmer opp avslutningsvis. Resultatet er deilig og forfriskende. Og vinen, den skinner som aldri før!