– Som arkitekt må du egentlig selge noe som ikke finnes – produktet finnes kun i hodene til folk. Vår oppgave er å forstå kundenes ønsker, og gjøre dem om til form og tegninger, sier professor og arkitekt i mmw arkitekter, Magne Magler Wiggen. – I tillegg tar arkitekten seg av alle skjemaer og papirer som må være på plass når man skal bygge nytt eller endre eksisterende bolig. De tekniske forskriftene er strengere enn bare for noen år siden, og selv små endringer kan kreve byggemelding. Arkitekten vet om det må byggemeldes, og kan gjøre den oppgaven så rasjonell og rimelig som mulig, fortsetter han.
Starthjelp
Ikke alle vet hvor de skal begynne når behovet for arkitekthjelp melder seg. – Mange vet ikke hvordan de skal gripe ting an i møte med en yrkesgruppe de ikke kjenner. Hvordan går man egentlig fram når man skal bygge et hus? sier Lillan Hvam som sitter i styret til Arkitektenes rådgivningstjeneste i Oslo. Rådgivningstjenesten består av erfarne arkitekter som tilbyr gratis veiledning til privatpersoner én ettermiddag i uka. – Folk kommer med alt fra planer om nybygg til en liten ombygging av eksisterende bolig. Henvendelsene dreier seg gjerne om forslag til løsninger, spørsmål om hvor mye det vil koste, hva som kreves av søknader og godkjenninger, og om hvem som kan bistå med hva. Noen ønsker ganske enkelt bare hjelp til å finne en passende arkitekt, sier Øyvind Poulsson som også sitter i styret til rådgivningstjenesten. – Det kan være stor fordel å velge en lokal arkitekt. Slik systemet er laget, er man ganske avhengig av saksbehandlingen i kommunen, og en lokal arkitekt vil kjenne forholdene på det aktuelle byggestedet, fortsetter han. De fleste arkitektkontorer kan ta små oppdrag for privatpersoner. Mange av kontorene som i hovedsak jobber med slike prosjekter, er registrert i Småhusregisteret på hjemmesiden til Norske Arkitekters Landsforbund.
Fordeler
Fordelene med å bruke arkitekt er flere. – Vi ser fort løsninger som eieren ikke hadde tenkt seg. Kanskje er det ikke nødvendig å flytte badet for å få den romløsningen man ønsker, sier Poulsson. – Med en arkitekt har man alle muligheter. Huset kan tilpasses tomt og terreng, og man kan optimalisere arealet slik at man ikke bygger kostbare kvadratmeter som ikke blir brukt. Arkitektutgiftene er tross alt en liten andel av hele byggekostnaden, så det kan være smart å investere i god planlegging, fortsetter han. En arkitekt kan hjelpe deg i hele byggeprosessen, til nøkkelen står i døra og gardinene er på plass i vinduet. Selv om de færreste ønsker hjelp med det siste. – Vi kan være med å planlegge helt ned til gardinene, men det er ikke så vanlig lenger. Folk er opptatt av innredning og vil sette preg på huset sitt selv, sier Magler Wiggen.
Sjekkliste
Erfaring og referanser: Velg fortrinnsvis en arkitekt med erfaring. Be også om referanser, og kontakt disse for å finne ut hva de er fornøyde og eventuelt misfornøyde med. Godkjenning: Velg fortrinnsvis en arkitekt med sentral godkjenning (Arkitekt MNAL). Hvis ikke må du betale for søknad om lokal godkjenning på det enkelte tiltak. Bestilling: Vær så tydelig og konkret som mulig i din bestilling. Beskriv detaljert ønsket resultat og ønsket fremgangsmåte. Oppsummer gjerne dine behov, ideer og planer i et dokument. Kontrakt: Få med avtalt pris, oppgjørsform, tidsfrister og beskrivelse av ønsket resultat i den skriftlige kontrakten. Godkjent arkitekt: Arkitekt er ingen beskyttet tittel. En person med master i arkitektur, det som tidligere het sivilarkitekt, har godkjent utdanning innen faget, og vil ha tittelen arkitekt MNAL. Kilde: Forbrukerrådet: www.forbrukerportalen.no/bolig