SPILLVERKET.NO: Nintendo opplevde enorm suksess med lanseringen av Wii med bevegelsessensitive kontrollere. Det gamle japanske selskapet klarte å skape det som spillbransjen har ønsket i mange år, nemlig en spillkonsoll med en bred familieappell. Microsoft og Sony har forsøkt å implementere bilde, film, musikk og online-muligheter i sine konsoller for å gjøre dem til et fast inventar i stua, men det viste seg altså at det som skulle til for å selge spillemaskiner til bestemødre og småbarnsforeldre var et mer interaktivt kontrollsystem. Dette tar nå Microsoft og Sony konsekvensen av, og de to konkurrentene har begge lansert sine egne løsninger får å by dette nye markedet opp til dans. Men der Sony har gått for en løsning som tilsynelatende ikke skiller seg nevneverdig fra Nintendos, har Microsoft valgt å ta sjansen på helt ny teknologi. De kaller det Project Natal.

Hvordan funker det?

Natal består av et RGB-kamera, en dybdesensor basert på infrarød teknologi kombinert med såkalt "active pixel"-sensor, en flerdireksjonell mikrofon og en egen prosessor. Dybdesensoren kan måle hvor nær du som spiller er kameraet og kan også fungere uansett lyssetting. Natal leser 48 punkter på kroppen din og skal derfor kunne få med seg dine bevegelser ganske så nøyaktig. Natal klarer å skille levende objekter i stua di (deg, bikkja og bestemor) fra døde objekter (sofaen, snacksbollen og den anatomisk korrekte statuen av Street Fighters Chun-Li som du alltid har stående ved godstolen). Natal er også programmert med en viss forståelse for hvordan et menneske er skrudd sammen. Den vet hvordan et menneske kan og ikke kan bevege seg, og klarer derfor å gjengi et bilde av deg når du hopper og spretter rundt, selv om deler av deg kan være delvis skjult bak andre objekter.

Ballspill for alle

Hvordan føles det så å bruke Project Natal? Da jeg prøvde det nye hjertebarnet til Microsoft, foregikk dette i nærmest sterile omgivelser med hvite vegger og ingen andre forstyrrende elementer. Det var bare meg. Jeg fikk prøve den tek-demoen som har fått navnet "Ricochet", et minispill hvor du med hjelp av valgfrie kroppsdeler skal få virtuelle baller til å treffe virtuelle kasser. Sensorene fanget opp når jeg beveget meg til høyre eller venstre, når jeg sparket, veivet med armene og utførte grasiøse hodestøt. Den registerte også når jeg slo og sparket hardt eller svakt. Denne demoen har en åpenbar svakhet. Det er en forsinkelse på omtrent et femtedels sekund mellom dine bevegelser og din virtuelle avatars. Det høres kanskje ikke så mye ut, men i ballspill, hvor du er nødt å være noenlunde presis, blir dette faktisk et problem. Om denne forinkelsen skyldes denne spesifikke demoen det tidlige utstyret som ble brukt i Tokyo, eller om det er et problem med teknologien i seg selv er det alt for tidlige å si noe om. Det er også mulig at den menneskelige hjerne klarer å tilpasse seg en slik forsinkelse, men min trenger da i hvert fall mer tid en de få minuttene det tok meg å fullføre demoen.

Fremtidshåp

Project Natal har et iboende potensiale til å trollbinde det markedet som trykket Nintendo Wiis kontrollsystem til sitt bryst. Den bygger på de samme ideene, men har også muligheten til å ta konseptet et syvmilssteg videre. Om Microsoft klarer å komme opp med titler som kan utfordre Wii Sports, Wii Fit og Wii Sports Resort gjenstår å se, men potensialet ligger der, og dersom kortene spilles riktig kan både Nintendo og Sony raskt havne i den teknologiske bakleksa, dersom ikke de klarer å svare på amerikanernes teknologiske offensiv. Les hele sniktitten på Spillverket.no.