Om kavlveier og båtdrag

- Toppdekket var gjerne det som kalles halvklovninger. De var lagd ved at stokker ble splittet med kiler og den flate siden deretter øksa til. Det skriv avdelingsleder Jarle Stavik ved Stiftelsen Nordmøre museum i denne artikkelen.

Kavlveien har vært laget med et toppdekke av halvklovninger lagt med den flate siden opp i lengderetningen av veien. På hver kant lå en rundtstokk som fungerte som kant og holdt dekket på plass. På bildet Torgeir Leivdal (håndverker ved Husasnotra), Raymond Sauvage (utgravningsleder for NTNU Vitenskapsmuseet) og Annel Lise With Vullum (prosjektleder for Kavlvegen kultursti). Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.  

Utgraving av kavlveien over Tiltereidet på 1960-tallet. Kavlveien har likheter og forskjeller i forhold til kavlveien ved Lomtjønna. Sannsynligvis er det bredden eller hva veien skulle brukes til som har avgjort hvordan dekket ble lagt. Foto: Romsdalsmuseet. 

Rekonstruksjonen av Kavlveien ved Lomtjønna. Siden Torgeir Leivdal, høndverker ved Husasnotra var med på utgravingen hadde han førstehåndskunnskap til å lage en nøyaktig rekonstruksjon. Mye arbeid lå bak en slik vei. Alle materialer er gjort på gammelt vis, det vil si at stokkene er kløyvd og økset i stedet for saget. Foto: Maja Frønes, Nordmøre museum.  

Kultur

Der myra dannet et uoverstigelig hinder for transport av varer og ferdsel til fots uten store omveier fant fortidens mennesker en løsning som vedvarte i nesten 2000 år. Et myrhull gaper bunnløst mot en farende i middelalderen, men over går en solid bro av fjøler side ved side. Fjølene er halvklovninger økset til på stedet. Flisene fra tiløksingen ligger i tykke lag nede i myrvannet på hver side. Flere kryss av underliggende stolper med endene stikkende bredt ut på hver side av konstruksjonen og sørger for en stabil plattform som ikke synker ned i myra. Litt lengre framme er det nok en gang vått, enda en bro danner underlag for den farende som kommer seg trygt fram med lasten sin. For å komme dit var det mye arbeid og hundrevis av år med tradisjon.