Redaktøren i Driva fikk ikke tak i frilanser Nanna Ranes på flere døgn. Etter hvert ga hun lyd fra seg - fra en fjelltopp, der hun hadde mobildekning. Han lo godt og lenge da han hørte Nannas historie - og ba om skriftlig rapport. Her er historien.

En scooter i livet skulle alle ha

Vi har hytte på Nordmarka i Surnadal. Uten strøm og vatn og et godt stykke unna alfarvei. Sommerstid tar det en god halvtime opp, vinterstid med ski på beina går det fort to timer. Vi er ikke kjempegode  på ski, men vi er slettes ikke passgangere.

Første turen tok vi like etter vinterferien i fjor. Mannen bak styret, jeg bak mannen, to ungdommer og største hunden bak i sleda, minstehunden stappa jeg ned i kjeldressen. Det gikk kjempebra. Bak fire hjelmer og fire briller var det garantert fire fornøyde smil. Vi vinket til hyttefolk og hilste vennlig på skigåere.  Foto: Illustrasjon: Alf Ivar Bruseth

Kultur

Vi liker at det ikke er bilvei helt fram. Det kjennes ekstra godt å slenge fra seg den tyvekilos sekken innmed hytteveggen når kroppen har gjort realt arbeid.