Men hva skal en kjøpe? Folk har alt og mer enn det, og ingen vil ha ting på vegger eller i skap lenger. Det er gammeldags og tegn på at en er helt utafor. Selv har jeg så mye på vegger og bord og glaskarmer og hyller og skap at det er omtrent umulig å klemme inn et bilde av en radmager ikåinn engang.

Sånn er det. Så lett er det ikke å finne den optimale julegave. F.eks. for en kjerring som ikke tåler å komme til julekvelden, som ja, kjerringa. Det er en fæl skjebne, det.

Kanskje kan hun gjøre som den kreative og leve-i-nuet kjerringa, som fant frem gamle bukser som mannen hadde lagt i gjemmeskuffen. Plassen før ReMidt. Og så tok hun frem sin kvasseste saks og klippet stygge revner her og der i dem.

Og vips! så kunne hun gi hypermoderne gaver til sin kjære? idet hun leverte gaven med: - No kan du bli takknæmle. Her får du supermoderne jeans så du kan ga på Skei å Orkanger å overalt me!

Og kaill`n på sin side, kan overraske sin elskede? frue med et puslespill. F.eks. et svært bilde av Wuhan, Kinas episenter for covid. Der flaggermusene danset sine dødsdanser på torget og alskens merkelige åmer og lignende vred seg med tanke på å bli solgt levende. Til mat.

Det kan jo være billig under mottoet Selvgjort er Billiggjort. En kan lime festlige bilder på en kartong, og så klippe opp i bitte- bittesmå biter. Flotte puslespill.

Men nå er det jo slik, at det er barna som skal gledes på julaften. Det er jo de som venter seg til utmattelse på julenissen.

Hva skal en gi til dem? Jeg kan foreslå trommesett. Har du tre - fire barn, kan du kjøpe et sett til hver. Og så kan du arrangere trommekonsert på julekvelden. Ja, du kan spille selv. Jeg har inntrykk av at alle barn, fra tre år til 90 har lyst til å spille trommer. En behøver visst ikke være født musikalsk heller, for å spille bra på trommer. Det er å dure ivei, passe på rytmen og ha sterke hender og armer.

Så er jo hammer og verktøy lurt . Dette til alle. Og kjøp gjerne med noen spiker og fjøler. Det er viktig å få bruke gavene så fort som mulig. Og når lutefisken er inntatt, kan en jo åpne for mer uformelle aktiviteter.

Jeg for min del, husker en meget vellykket julekveld. Da fikk barna i heimen luftgevær. Noe som traff som soloppgang på Hawaii i hjertet.

Ned i kjelleren, pang, pang! Duverden for en livsglede! Og et åpenlyst bevis på effekten av en vellykket julegave.

Ingen av naboene klaget. Å, det var gaven si det! Og dette er hundre prosent sant. Jegere ble det av mottakerne og. En vinn, vinn situasjon.

Jaja, lett er det ikke å gjøre alle til lags. Men etter at jeg tok til meg kravet, eller ordren som de brukte på Kompani Lauritzen, så går alt så meget lettere. Jo, der het det seg:"Iverksett"! Når noe skulle bli utført. Jeg ser sersjanten for meg, når jeg nøler med noe, og så fyker jeg ut i det som skal gjøres. Også julegavekjøp.

"Åss ha frå tile alder vårte tuta foill ørån tå at de e tå små onga å foille folk æn ska få hør sannheten. Å ha trudd på ta. No e de vesst itj slik længer. Så kva ska `n tru på no?"