Driva er infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Etter over 30 år har både laks- og sjøørretbestand tatt seg kraftig opp tross infeksjon med lakseparasitten. Dette skyldes immun laks i bestanden. Rotenon hindrer det naturlige utvalg av motstandsdyktig fisk. Rotenonbruk i store vassdrag har vært mislykket. Det er stor sannsynlighet (99 %) for å mislykkes med å fjerne lakseparasitten fullstendig fra Drivavassdraget med rotenon. Ovenfor planlagt fiskesperre vil parasitten kunne overleve på stasjonær ørret i hovedelva, side-bekker og elver, og nedvandring fra ovenfor liggende vann. I hovedelva som behandles med rotenon, vil laks- og ørretunger kunne overleve i grunnvannstilsig og ubehandlede side-bekker. Planene om rotenonbehandling av Driva må skrinlegges og fiskesperra rives. All bruk av rotenon i ferskvann bør opphøre.

Naturlig utvalg er immunterapi mot lakseparasitten. Naturlig utvalg og adaptasjon er naturens mekanisme for overlevelse og utvikling av laksebestander. De best tilpassede individer fører slekta videre. Rotenon dreper disse og hindrer naturlig utvalg, og kan endre den genetiske sammensetning i bestanden. I Batnfjordelva som er rotenonbehandlet, fant forskerne forskjell i genetisk sammensetning 25 år etter at G. salaris ble oppdaget. Lakseparasitten G. salaris lever i ferskvann og må ikke forveksles med lakselusa som lever i sjøen. Vert-parasitt forholdet laks-G. salaris, er meget gammelt utviklet de siste millioner år. Etter siste istid for 10000 år siden er laks og parasitt spredd rundt nord-atlanteren og inn i Østersjøen. Det finnes tre hovedgrupper av atlantisk laks: vestatlantisk, som ikke angår Norge, den østatlantiske (vår laks) og den baltiske som finnes i Østersjøen og Finskebukta.

Resistens hos norske laksestammer. Det finnes et stort spekter av resistens hos norske laksestammer kanskje så mange som opp mot femti varianter. Nyere forskning har også vist at det finnes minst 6 ulike stammer av lakseparasitten, genetisk benevnt som Haplotyper A-F. Et doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo, har dokumentert omfattende resistens og motstandsdyktighet hos norsk laks og at de forskjellige stammer gir ulik grad av skader på laksen (Ramirez 2015).

Etter over 40 års erfaring med lakseparasitten i våre vassdrag, er kunnskapen om forholdet vert – parasitt og skader på laksebestanden, blitt mye større enn på slutten av 1970-tallet. Laksen er ikke utryddet i noen elver og lakseparasitten er heller ingen trussel mot arten. Den naturlige overlevelse i infiserte elver har variert mye med et gjennomsnitt på 16 %. Det betyr at en betydelig del av laksen er immun mot parasitten. Lakseparasitten ble første gang oppdaget i fiskeanlegg på Sunndalsøra i 1975. Den har senere blitt spredd med utsetting av lakseunger og ved spredning til 49 lakselver. Eksempler på elver med høy grad av resistens er Driva, Batnfjordelva, Vefsna, Lærdalselva, Drammensvassdraget og Numedalslågen. I Numedalslågen finnes en parasittvariant som overlever på røye, men som ikke er dødelig for laks. Også i Fustvatnet i Ranavassdraget overlevde G.salaris lang tid på røye før vannet ble behandlet med rotenon.

Rotenonbruk i ferskvann. På slutten av 1970-tallet, ble det diskutert om det var praktisk mulig å utrydde lakseparasitten ved bruk av rotenon som dreper både laksen og parasitten. Mot dette ble det hevdet at den naturlige tilpasning ville ta for lang tid. Hittil er 40 elver behandlet med rotenon. Pr i dag er 22 lakselver friskmeldte, mest små elver. Men det vil ta lang tid før laksebestandene er kommet opp på normalt nivå. Gjentatte behandlinger har vært nødvendige da parasitten dukket opp igjen etter kort tid. Under politisk behandling på høyt nivå om bruk av rotenon i Driva, ble det hevdet at målet var å utrydde lakseparasitten i alle norske vassdrag som var infisert. Dette er ikke mulig på grunn av størrelsen, innsjøer i vassdragene, fysisk kompleksitet, grunnvannstilsig, overlevelse på mange arter som laks, ørret, røye og harr og naturmangfold, eks. Drammensvassdraget, Numedalsvassdraget og Driva. I elvene Rauma, Rana, Skibotn, Lærdal og Batnfjordelva, har gjentatte rotenonbehandlinger vært mislykket. Det er nærliggende å hevde at politikerne er ført bak lyset av urealistiske grunner og manglende kunnskap.

Problemet med bruk av rotenon for å bekjempe lakseparasitten kan belyses med eksemplet fra Ranaelva. I følge NRK Nordland 2015, ble Ranaelva rotenonbehandlet for fjerde gang i 2015 med kostnader mellom 40 og 50 millioner. Etter 10 år dukket den igjen opp i vassdraget og ny rotenonbehandling måtte til. Vebjørn Hansen som deltok i rotenonbehandlingen, følte seg ikke bekvem med behandlingen og sier at det vi driver med er helt forferdelig.  NRK Nordland melder videre at myndighetene har brukt nærmere en milliard kroner på å utrydde lakseparasitten i norske elver. Eksemplet er ikke enestående. Rauma, Lærdalselva, Batnfjordelva og Skibotnelva er behandlet flere ganger uten å få fjernet parasitten.

Bruk av fiskegift (ecocider, pesticider) i ferskvann er sterkt kritisert på etisk og moralsk grunnlag. Rotenonbehandlingene har gjort uopprettelige skader på naturmangfoldet i de behandlede vassdrag og i marint miljø. Det mangler kunnskap om konsekvensene i marint miljø. Rotenonbruk er også i strid med gjeldende lover og retningslinjer. Her kan nevnes Naturmangfoldsloven, Loven om Laks- og innlandsfisk, Loven om fiskevelferd, Vanndirektivet, EUs rammeverk for bruk av pesticider i ferskvann, osv. Kostnadene er store, hittil brukt totalt nær en milliard kroner. Norge er nå det eneste land i Europa som fortsatt bruker rotenon i ferskvann.

Det er lov å tenke nytt. Etter over 40 års erfaring med lakseparasitten er tiden inne til å tenke nytt og overlate jobben til naturen selv ved naturlig utvalg og tilpasning. Feilvandring fra naboelver, 10-34 % for 2-sjøvinterfisk mest for stedegen oppdrettsfisk, vil også sette fart i reetableringen av laksebestandene. Nyere eksperimenter har vist at det også er mulig å påskynde prosessen ved å avle fram motstandsdyktig laks. Avlsforsøk fra Drammensvassdraget har vist at graden av overlevelse vil doble seg fra 10 til 20 % i løpet av én generasjon. Nofima har interessante avlsforsøk gående på Sunndalsøra, resultater enda ikke tilgjengelig. Rotenonbehandling av Driva vil sette en stopper for videre forskning på lakseresistens og avlsforsøk.

I Driva har både laks og sjøørret tatt seg kraftig opp i senere år tross infeksjon fra lakseparasitten. Planene om bygging av laksesperre og rotenonbehandling har møtt sterk motstand. 101 av 102 elveeiere er sterkt imot planene og ber Stortinget om hjelp. Det vil være en skandale om planene i Driva blir gjennomført.

Av Arnfinn Langeland

Professor emeritus NTNU i ferskvannsøkologi