AKT 1.

De langsiktige konsekvensene av det såkalte sonderingsmøtet om opprettelsen av en særskilt bo- og omsorgsløsning den 15. november er vidtrekkende og alvorlige. Flere av de som deltok i møtet har i ettertid innrømmet at de ikke var godt nok informerte da avgjørelsen falt, og ordføreren sier nå at man burde ha håndtert denne saken på en mer adekvat måte. Det finnes nemlig hverken møteinnkalling, saksfremlegg eller protokoll fra møtet. Kontrollutvalget i Sunndal har kritisert håndteringen og kalt det for «brudd på det man kaller god forvaltningsskikk.» Politikernes forsiktige selvkritikk er et godt tegn, men den som står ansvarlig for å sørge for at ordfører og gruppeledere var tilstrekkelig informert er rådmannen. Der finnes ikke tegn til selvkritikk. Når informasjonen som ble gitt til gruppelederne i møtet tilsynelatende er så tynn, ensidig og upresis at en døgnkontinuerlig drift med 8 personer på jobb på dag og kveld, blir forvekslet med 8-10 stillinger totalt, må det snart være lov å spørre om rådmannens tabbekvote begynner å bli oppbrukt. Vi snakker nemlig om en svært arbeidsintensiv bedrift, en kontrakt verdt 160 millioner kroner og eventuelle ringvirkninger for beredskap, næringsutvikling og kompetanseheving i lokalsamfunnet i lang lang tid fremover.

AKT 2

Når Sunndal kommune bestemte seg for ikke å levere tilbud, så leverte et privat selskap initiert av huseier tilbud om å opprette mottaket. Når dette ble kjent begynte politikerne med all sin kraft å motarbeide etableringen. UDI la også merke til den ensidige og voldsfokuserte informasjonen som politikere og administrativ ledelse fremholdt i media, og så seg nødt til å sende et oppklarende leserbrev til lokalavisene for å skape et bedre balansert bilde enn det som til da hadde kommet frem. Selskapet Driva drift AS (SUS) rykket også ut i media for å oppklare sitt syn på politikernes håndtering av prosessen. Selskapet kommer med klar kritikk av lokalpolitikere som uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag gikk ut i media og sådde tvil om selskapets seriøsitet. Her to sitat fra brevet fra Driva drift: «Det er med en viss undring vi har registrert at det i den offentlige meningsutvekslingen fra lokalpolitikere har blitt hevdet at UDI til de har opplyst at det ikke er adgang for et selskap under stiftelse å være tilbyder i den pågående konkurransen», og videre: ”Vi har opplevd det som en vesentlig ulempe for oss at det er forsøkt skapt et bilde av oss som en useriøs aktør, ikke minst i vårt rekrutteringsarbeid” Dette må sees som en kraftig kritikk av Frps Stig Rune Andreassen merkelige medieutspill om saken. Ikke ville han at kommunen skulle søke, og ikke ville han at private aktører skulle opprette de 45 stillingene som trengtes. Det er etter mitt syn ikke slik man ønsker næringsdrivende velkommen i en liten kommune. En kan kanskje spørre seg hva kommunen skal med så næringsfiendtlige politikere.

AKT 3

Anbudsrunde to er avlyst på grunn av tvetydig utforming av konkurransegrunnlag. Konkurransen blir nå lagt ut på ny. I avisen Driva fredag den 16. februar kan vi lese at Sunndal kommune vurderer å søke på nytt, men, legger ordfører Refstie til: ”Jeg er fortsatt skeptisk” og framholder i følge Driva det tydelige signalet som ble gitt av gruppelederne. (Da snakker han altså om beslutning fra anbudsrunde 1 med helt andre krav og dokumenter) Han gjentar dessuten, igjen, at det stilles krav til politiberedskap i anbudspapirene. Nei ordfører, du kan ikke bruke konkurransegrunnlag 1 i anbudsrunde to. I runde to er nemlig ikke politiberedskap nevnt med et ord. Runde 1 ble avlyst nettopp på grunn av UDIs klossete tolkning av den såkalte  ”nærpolitireformen”.  Debatten, to anbudsrunder, pluss leserinnlegg fra UDI, og involverte aktører har tydeligvis ikke vært noe opplysende prosjekt for vår ellers meget oppegående ordfører. Ordfører Refsties skeptisisme er tydeligvis dyp. I et brev som er sendt fra Sunndal kommune til UDI forklares litt av grunnlaget for skepsisen: […] ”Mottaket ligger i et boligområde, hvor Sunndal kommune er leietaker hos Driva Appartments AS. Beboerne ved mottaket har i stor grad bestått av enslige mindreårige og barnefamilier. Vi ønsket derfor ikke å erstatte disse beboerne med asylsøkere med potensielt truende og voldelig adferd” sier Refstie. Dette er igjen en upresis og delvis uriktig fremstilling fra ordførerens hånd. Beboerne våre har i overveiende stor grad bestått av enslige unge menn mellom 25 og 35 år. Ikke enslige mindreårige og familier slik det hevdes. Menn fra Moghadishu, Aleppo, Kandahar, Mosul, Raqqa, Asmara, Sanaa, Sanandaj, Darfur og mange andre krigsherjede steder. Noen kom uten bein, noen kom uten øyne, noen kom uten taleevne. Men de aller fleste kom uten et velfungerende hode. Det var nok mange av alle de tusen som har vært innom mottaket vårt som var potensielle voldsmenn. Noen var voldsmenn også. Mange av dem kom flyktende rett ut av maskingeværilden og rakkettrøyken og til oss på Sunndal. De ble bleke når de hørte helikopter lande på Hydro. Men vi som har jobbet på mottaket, et fabelaktig lensmannskontor og drivende dyktig helsepersonell har håndtert det. Jeg kan med bakgrunn i dette ikke forstå at det finnes grunnlag for å si at  en slik høybemannet særskilt bo- og omsorgsløsning vil gi et større trykk på nabolag og lokalsamfunn enn det mottaket som har eksistert her i 30 år. Men dette er altså det udokumenterte grunnlaget for at både rådmann og ordfører flyr rundt i media og sier at et sånt spesialmottak ikke er forenlig med tettbebygd strøk. De har ikke dekning for å si det. Disse mottakene ligger i vanlige lokalsamfunn. Når asylsøkere klikker, så er de da ikke sure på Sunndalinger i nabolaget. De er sure på verden og UDI, og noen ganger oss som har vært ansatt på mottaket. Men denne kompetansen og beredskapsevnen som har vært bygget og utviklet i 30 år er altså ordførerens bekymring nummer 2  i brevet til UDI. Hør bare: ”For det andre stilte vi spørsmål ved om helsetilbudene i Sunndal har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ta seg av og følge opp beboere med slike behov i et asylmottak. Vi stilte også spørsmål ved om det lokale politiet har rask nok responstid til å følge opp et mottak med særskilt bo- og omsorgsløsning.” skriver ordføreren i brevet. Dette er for det første en kraftig devaluering av Sunndal kommunes kompetanse og beredskapsevne, og for det andre en uforståelig strategisk manøver med tanke på å utvikle og bevare politiberedskap og helseberedskap i fremtiden. Hva sier politiet til dette? Kan denne bekymringen dokumenteres? Har kommunen diktet det opp?  Nærpolitireformen har tvert imot ført til at politiressursene skal avpasses mer til behov og være ambulerende, og det vil jo si at man kunne argumentere for at et slikt spesialmottak vil kunne øke politinærværet - for alle sunndalinger. Når det gjelder helseberedskap så ville et slikt mottak kunne føre til at Sunndal vil kunne forsterke dette området ved å tiltrekke seg ytterligere spesialkompetanse innenfor psykisk helse. Mottakskompetanse gidder jeg ikke nevne engang. Jeg er nesten stum av beundring over dyktigheten til mine kolleger på mottaket og i Innvandringstjenesten. Sammen har vi omgjort uskolerte sinte unge menn til dugelige skoleelever og arbeidere, noen av oss gjennom flere tiår. Hvis ikke ordførerens kontor hadde vært tåkelagt med så mye lettvint fryktbasert uvitenhet i det møtet den 15. november så kunne vi ha beholdt all denne kompetansen på kommunale hender. For det var der i det møtet toget med offentlige arbeidsplasser gikk. Nå har tydeligvis huseieren fått blod på tann og vil nok heller forsøke å putte overskuddet i lommen sin selv enn å legge dem i kommunekassen. Kommunen vil neppe være i stand til å levere seriøse tilbud uten bygningsmassen i Tredalsveien. De har forkludret sin mulighet til å opprette 45 offentlige arbeidsplasser og overlatt arenaen til private aktører. En politisk fadese i tre akter. Dårlig kommunalpolitikk, dårlig næringspolitikk og dårlig arbeiderpartipolitikk.

Øyvind Vådahl