Jonas Gahr Støre summerer opp ACER-saken i et innlegg i mange aviser under tittelen «Kraftseier for Arbeiderpartiet». Både tittel og innholdet gir inntrykk av at Støre og Espen Barth Eide hadde et samlet parti bak seg da Arbeiderpartiets stortingsgruppe gav regjeringen flertall for å si ja til ACER. For de som har fulgt ACER-debatten de siste ukene, må Støres innlegg pent sagt sies å være overraskende, og nokså fjernt fra det som faktisk skjedde. Og Støre blir ufrivillig morsom, når han bl.a. sier at ACER-vedtaket er en seier « -- for de tusen hjem som er avhengig av tilgang på elektrisitet som er produsert av ren norsk vannkraft.» Vi skal kanskje sukke lettet nå for at lyset ikke blir slukket?
I realiteten var Arbeiderpartiets stortingsgruppe splittet omtrent på midten, og partiledelsen brukte et svært knapt flertall i gruppa til å tvinge gjennom et ja til regjeringens ACER-forslag. Om støtten i partiet skriver Støre følgende: «Våre åtte krav var resultatet av en prosess, der vi lyttet til fagbevegelsen, ordførerne og partiorganisasjonen. Det store engasjementet ute, ga ekstra forhandlingsstyrke på Stortinget. Derfor deler vi æren for at alle åtte krav til slutt ble fullt ut innfridd.»
Det Støre sier her må nærme seg rekord i kreativ historieskriving. Fagbevegelsen var bastant imot at Norge skulle si ja til ACER nå. Et utall lokale klubber, alle de store forbundene og LO-ledelsen ønsket at saken skulle utsettes. Dette var en ren lissepasning til partiledelsen, så den kunne komme seg ut av det hjørnet Barth Eide hadde ført partiet inn i. 119 Ap-ordførere sluttet seg til «ordføreropprøret» mot ACER. Et stort flertall av lokale partilag og fylkeslag som uttalte seg, var imot at partiet skulle si ja til regjeringens ACER-forslag. Den lyttingen Støre henviser til, må ha vært gjennomført med svært effektivt hørselsvern.
Støre gir også noen romslige garantier: «ACER-saken ble en seier for Arbeiderpartiet som EU ikke kan gjøre om. Ikke nå. Ikke i fremtiden.» Her er Støre inne på et svært sentralt punkt for de mange som var imot å si ja til ACER nå. Alle vet at EUs byråkrati er dynamisk og under kontinuerlig utvikling. Hva vil Støres «garantier» være verd den dagen EU endrer rammene i energiunionen og myndigheten for ACER? Det organet vi nå blir med i, men uten å ha stemmerett! Målet for energiunionen er klart uttalt, og ligger til grunn når vi nå har sagt ja til ACER: Fri flyt av energi og like strømpriser i unionen.
Like strømpriser i landene som er med i energiunionen forutsetter tilstrekkelig kapasitet i mellomlandsforbindelsene. ACER er redskapet som skal sikre at dette fungerer. ACER har allerede nå besluttende myndighet når to land ikke blir enige i spørsmål om bruken av eksisterende infrastruktur. Det ligger også forslag om at når prisforskjellen mellom to land blir større enn 2 øre pr kwh, så skal det utløse bygging av nye mellomlandsforbindelser. Hvis EU gir ACER besluttende myndighet ved uenighet mellom to land om nye kabler, vil det være lite Norge kan gjøre med det.
Til orientering: 19. mars åpnet EU sak mot et av de tyske infrastrukturselskapene, fordi det hindrer «den frie flyten» av el-kraft mellom Tyskland og Danmark. Du finner saken på denne linken: alturl.com/ouv3h.
Av Hogne Hongset, energiinteressert
