Staten ble gjenopprettet i henhold til internasjonal lov, bekreftet ved;

Folkeforbundets pakt Artikkel 22, Sévres-traktaten 10.august 1920, (art. 95) stadfestelsen av samtlige land i Folkeforbundet 24. juli 1922 (inkl. Norge) og av Lausanne-traktaten med Tyrkia signert 24, juli 1923. Ved signeringen gav Tyrkia fra seg formelt Midtøsten, som før lå under Tyrkisk/osmansk okkupasjon.

Britene ble av Folkeforbundet pålagt å gjenopprette den jødiske staten på området mellom Jordanelven og Middelhavet. Det britiske mandatområdet omfattet også Jordan. I strid med vedtaket 25. april 1920 i Det øverste rådet for de allierte hovedmaktene, , «gav» britene ved Winston Churchill, Jordan til araberne.

Samme legale eiendomsrett som permanent ble gitt til jødene over området mellom Jordan og Middelhavet, fikk araberne over landområdene omkring Israel; Libanon, Syria, Mesopotamia (Irak), Trans-Jordan/Jordan.

DET FINS INTET internasjonalt lovgivende organ som kan endre denne fordelingen av landområdene i Midtøsten på arabere og jøder.

MERK denne PERMANENTE fordelingen av landområdene som før lå under Tyrkisk/ottomansk okkupasjon ble fullført lenge før (23 år) FN eksisterte.

Uansett antall anti-israelske resolusjoner i FN i ettertid så er de bare maktesløse «protester» og rokker ikke ved oppnådd rettskraftig folkerett for mange år siden.

NÅR FN BLE OPPRETTET i 1945 stadfester FNs hovedforsamling i Pakten artikkel 80 at legale internasjonale rettigheter oppnådd under mandatstyret ikke senere kan gjøres ugyldig.

STADFESTELSEN av legalt jødisk land omfattet også det som i dag, blant annet i vesten, blir forsøkt kalt «okkupert land»; Judea, Samaria og Golan. MENS Den Arabiske Liga, Fatah, PLO, Hizbollah og Hams ifølge chartrene påstår løgnaktig at HELE Israel er «okkupert land». For området tilhører Islam. Derfor vil de utslette hele Israel. Se blant annet art.22 i PLO-chartret.

Judea og Samaria (som feilaktig, men populært blir kalt «Vestbredden») er jødenes historiske kjerneområder.

29. november 1947 forsøkte FN ulovlig å dele jødenes tildelte land i en arabisk (IKKE PALESTINSK) og en jødisk stat. Planen – resolusjon 181, var dødfødt både fordi den stred imot etablert internasjonal lov, og så ble planen avvist av samtlige 13 arabiske land. FN forsøkte heller ikke å sette forslaget ut i livet.

PÅ 70 ÅR, tross massive terrorangrep fra de som vil utslette Israel, har Israel utviklet seg på mirakuløst vis fra ørken og sumpland, som ingen var interessert i, til en oase som kommer verdenssamfunnet til gode på nesten alle områder.

Det gjelder jordbruk, økonomi, vitenskap, innovasjon og nyskaping, teknologi, forsvar, vannforvaltning, gjenvinning av avløpsvann, elektronikk, programvare og datastyrte systemer, kommunikasjon og høgteknologisk medisinsk utstyr, utdanning og så videre.

Professor Joel Beinin, som ikke er kjent for å være pro- israelsk, og som har signert ethvert antiisraelsk opprop, sier: «Palestina-araberne I ISRAEL har nå den høyeste relative andel av universitetsutdannede i den arabiske verden.»

Palestina-arabere som jobber hos jødiske arbeidsgivere får 3 – 5 ganger høyere lønn enn hos arabiske («palestinske») arbeidsgivere (Palestina-araberen Bassem Eid). Derfor vil helst "Palestina"-araberne jobbe hos jødene. Noen «palestina»-arabere har dessverre mistet en godt betalt jobb på grunn av noe vestlig boikott.

Ola E. Hals