FREDAGSTANKER

Er det grunn til optimisme?

Politikk kan til tider være et underlig spill. Både internasjonalt, nasjonalt og lokalt.

Ulike presidenter: Det hvite hus har huset mange presidenter. Det var ikke mange som for to år siden trodde at Donald Trump skulle bli sjefen her.  Foto: Privat

Meninger

Det blir mye utenrikspolitikk i denne ukas fredagstanker. Onsdag kveld ble jeg sittende og se på NRK 1 som viste dokumentaren om Robert F. Kennedy som ble skutt og drept i juni 1968. Jeg har alltid interessert meg for amerikansk politikk og historie. Det har kanskje med at Amerika ble omtalt i svært så positive vendinger i oppveksten heime hos oss. Far hadde slektninger som bodde der, og det var stor stas å få en dollar når de en sjelden gang kom på besøk.

Jeg er så tilårskommen at jeg husker både da president John F. Kennedy, borgerrettighetsforkjemper Martin Luther King og presidentkandidat Robert F. Kennedy ble brutalt myrdet.

Det gjorde inntrykk på en åtteåring da søsteren min, Inger, en sein kveldstime fortalte at hun hadde hørt nyhetsmeldingen om mordet på John F. Kennedy på Radio Lux. Radio- kanalen brøt av popmusikken for å formidle den triste nyheten. Knapt fem år seinere var broren, Robert F. Kennedy på god veg til å bli valgt som USAs neste president da han falt for en morders kule. Det skjedde bare et par måneder etter at Martin Luther King ble drept.

Hvilken retning USA hadde tatt med et videre liv for John F og broren Robert som president er uklart, men sistnevnte framsto som en sterk forkjemper for minoriteter og slo som justisminister hardt ned på organisert kriminalitet. Motstanderne var mange og sterke.

I dag er det Donald Trump som er USAs president. En president som på mange områder framstår svært så fjernt fra det demokraten Robert F. Kennedy sto for. Trump kom med mange løfter i valgkampen. Jeg vet ikke hvor langt han er kommet i arbeidet med å bygge muren mot Mexico. En mur som er kostnadsberegnet til 145 milliarder kroner. Dersom beregningene ikke er mer å lite på enn de som ble gjort her heime på Nordøyvegen, kan galskapen bli en svært så kostbar affære. Trump krever at Mexico sjøl skal betale for muren. Det kommer nok aldri til å skje.

J eg er ikke spesielt begeistret for det som skjer på den internasjonale arenaen for tiden. Det forestående toppmøtet mellom to uberegnelige karer i Singapore kan fort ende i fiasko. Jeg håper det ikke gjør det, men dette er toppledere som tidligere har vist at de sier en ting en dag, og gjør det stikk motsatte den neste. En ting er det som skjer under møtet, langt verre blir det nok å følge opp eventuelle positive erklæringer om nedrustning. Virkningene av Trumps handelskrig gjenstår også å se.

I skrivende stund er det onsdag kveld, men onsdagen er i ferd med å gå over til torsdag. Her heime har nyhetskvelden handlet om Arbeiderpartiets dårlige meningsmåling og partiets sommerfest der Trond Giske ikke dukket opp. – Greit nok, mente Støre.

Det skal bli spennende å se om Arbeiderpartiet klarer å nå opp mot gamle høyder igjen i politikken. Nå handler det om å få fram et politisk budskap som kan skape begeistring. Klarer du det, Støre?


God helg!

mvh Sigmund.