Bit-for-bit-taktikken – Vi kjøper den ikke

Nye søknader om behandling og deponering av avfall på Raudsand.
Meninger

Det vil visst ingen ende ta hvilke enorme mengder med avfall som skal behandles og deponeres på Raudsand. Og vertskommunen mener åpenbart at dette er i sin skjønneste orden. Nesset kommune uttalte seg i alle fall positivt også til enda en søknad fra Bergmesteren Raudsand.

Selskapet søker nå om en årlig behandlingsmengde på inntil 400.000 tonn med bunnaske og maksimal lagring til enhver tid på 10.000 tonn. Dette kommer da i tillegg til planer om et anlegg for uorganisk farlig avfall som skal behandle anslagsvis 500.000 – 800.000 tonn uorganiske farlig avfall årlig på området.

Mottatt bunnaske kan være klassifisert som ordinært avfall eller som farlig avfall, mens restmassen (ca. 90%) til deponering skal kunne karakteriseres som ordinært avfall.

Det er også søkt om deponering av enorme mengder ulike typer forurensede masser i det såkalte deponi 2. Det er viktig å merke seg at det her er snakk om langt større mengder enn det som er nødvendig for å dekke til og avslutte eksisterende åpne deponi hvor det farlige møllestøvet er lagret.


Uakseptabel saksbehandling

 Vår organisasjon har tidligere protestert på at ulike søknader og planer forsøkes behandlet uavhengig av hverandre. De må ses på i sammenheng og må behandles helhetlig og samlet. Ellers vil man ikke kunne få et bilde på de samlede konsekvenser og forurensningsfarer.

Igangsettelse av bunnaskeprosjektet betinges faktisk av at man først får godkjent regulerings-planen for det nasjonale anlegget for farlig avfall, og dernest at man får de nødvendige drifts- og utslippstillatelser. Ingen av disse forhold er på noen måte godtgjort at vil skje gitt de mange og vektige høringsuttalelser som er fremsatt i de forskjellige sakene.

Bunnaskesøknaden vitner om et forsøk på bit-for-bit taktikk der det overordnede målet synes å være en slags snikinnføring av det store nasjonale anlegget for farlig avfall. Grunnen til at tiltakshaver har falt for fristelsen til å forsøke en slik taktikk, kan man jo spørre seg om.

Ikke desto mindre er dette en helt uholdbar og uakseptabel form for saksbehandling. En eventuell godkjenning av ett og ett «del-prosjekt» vil uvilkårlig føre til at man umulig kan ha kontroll over alle relevante forhold slik som miljørisikovurderinger, samvirkende faktorer når ulike avfallstyper blandes og andre faremomenter. Helheten og de samlede konsekvenser vil man da bare måtte akseptere i etterkant. Det er en høyst risikabel fremgangsmåte.

Konklusjon

Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» går derfor på det sterkeste mot at søknaden om «behandling og deponering av bunnaske» på Raudsand i det hele tatt tas opp til behandling på nåværende tidspunkt. Vi krever at reguleringsplan med konsekvensutredninger for et nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall, herunder også deponi 2, er ferdigbehandlet, og at alle nødvendige driftstillatelser for et slik anlegg er innhentet, før nye enkelttiltak tas opp til behandling.


Molde, 17. januar 2019


Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset»


Kristin M. Sørheim

styreleder


Stig O. Jacobsen

nestleder