Norges eldste kjente sørsamiske bosetting ligger i Rindal

Dordi Skyggevik mangler kunnskap om eldre samisk bosetting i Norge, anerkjenner ikke norske og internasjonale vedtak om samenes status som Norges urfolk og deres rettigheter, harselerer med samer, forskere, fagfolk og øvrigheta som respekterer samenes rettigheter som urfolk, og prøver å setter bønder, samer og andre grupperinger opp mot hverandre.

Ingen tvil. Nå kommer du til Trøndelag. 

Meninger

I Driva 4. januar skriver Dordi Skuggevik ganske arrogant, at selv den mest tungnemme må forstå at prof. Benedictow har rett når han hevder at nordmennene bosatte seg i Norge for 10.000 år siden,  og at samene trakk inn fra øst for 1000 år siden. Det skulle avkrefte påstander om at nordmennene koloniserte samenes land i Norge. Skuggevik antok at det ikke akkurat var så mange nordmenn i Finnmark da samene trakk inn i området på 1000 tallet, og hevder at samene som et jeger- og sankerfolk lærte av fastboende norske bønder å holde tamrein som selvberging.


Det kan være på sin plass å spørre hvor tungnemm Dordi Skuggevik er i forhold til å ta inn over seg at samene er Norges urfolk. Skuggevik mangler kunnskap eller vilje til å tro på forskningsbasert kunnskap om samisk bosetting i Norge. Det virker som om hun er ukritisk til hvor hun velger å hente kunnskap om samer, når hun underkjenner hele historieseksjonen ved NTNU og bruker prof. Benedictowved, UiO som sitt sannhetsvitne.


Øst i Finnmark er det med radiokarbondatering dokumentert mange samiske bosettinger fra år 2000 f. Kr. (noen tusenår før det Dordi Skuggevik hevder er fakta for samisk innvandring fra øst). Det har lenge vært kjent at de eldste samiske tuftene i Sør-Norge er datert fra 660 – 965 e.Kr., og ligger ved Aursjøen mellom Lersja og Sunndal. Det er mindre kjent at det i 2015 og 2016, i forbindelse med valg av kraftlinjetrase mellom Snillfjord og Sunndal, ble avdekket en samisk bosetting datert 170 f.Kr – 5 e.Kr.  Den samiske bosettingen ved Finnråa i Rindal er det eldste kjente samiske kulturminne i Sør- Norge. Det viser at det var samisk bosetting for flere tusen år siden også i Sør-Norge.


I luftlinje er det ikke lang avstand mellom de to eldste kjente sørsamiske bosettingene. Begge kulturminnene ble oppdaget i forbindelse med kraftutbygging for å skaffe mer strøm til Sunndal. Det er heller ikke så langt fra de to kjente funnene til Gjevilvasskammen, fjellet som ikke var helt dekt av is under siste istid som stoppet for ca. 10.000 år siden (det tidspunktet Dordi Skuggevik hevder nordmennene bosatte seg i Norge). Det gir grunn til å anta at det finnes mange uoppdagede kulturminner i denne delen av landet, og at noen kan være eldre enn det vi kjenner til i dag. Vi får håpe nye funn, nye forskningsmetoder, og større bevilgninger til slik forskning, kan hjelpe oss å få en bedre oversikt over hvordan og når landet vårt ble befolket.


Å gi samene rettigheter som urfolk mener Dordi Skuggevik er feil. Hun hevder det er å gjøre Norges samebefolkning av i dag til en museal del av befolkningen i et slags apartheid-opplegg, når den største delen av samebefolkningen i dag lever i Oslo. På Trollheimsporten i januar 2018 oppfordret Skuggevik bønder rundt Trollheimen, til snarast å få i stand et bondemøte med prof. Benedictow som foredragsholder om denne delen av Norges historie, som var vridd trill rundt – helt opp til ILO-konvensjonen. ILO-konvensjonens påstand om at samene er urfolk var faglig uriktig og løgnaktig ifølge henne. Det synes som om hun mener samer som bor i Oslo mister sine rettigheter som urfolk, og at hun ikke regner med alle sjøsamene som bor langs kysten og ute i havgapet.


Det er skremmende hvordan et oppegående kunnskapsrikt menneske, som også har vært rektor ved Rindal barne- og ungdomsskole, er skrivefør og ofte bruker av lokale medier til å fremme sine synspunkter, kan uttale seg så respektløst overfor Norges urbefolkning. Ikke nok med at hun prøver å sette splid mellom to næringer, og sette bønder opp mot urfolk, hun ønsker også å frata samene de rettigheter de har etter både norske og internasjonale bestemmelser. 


Metodene Dordi Skuggevik bruker for å fremme sine synspunkter på er også uakseptabel. Skuggevik latterliggjør Mari Boine med flere sin kamp for å synligjøre det de mener er storsamfunnets overtramp mot en reindriftssame. Hun beskriver deres berettigede kamp som like latterlig som at det nye fylket Trøndelag setter opp navne sitt i sørsamisk språkdrakt. Slik latterliggjør hun øvrigheta og andre borgere som støtter samenes rettigheter til å utøve sitt språk.


Det er farlige gamle veier Dordi Skuggevik nå prøver å gå opp. ILO-konvensjonen. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater ble med et vedtak i stortinget ratifisert i Norge i 1990, og trådde i kraft 5. september 1991, for snart 40 år siden. Norge var det første landet som ratifiserte konvensjonen. Jeg er stolt av Norge som et foregangsland i dette tilfelle.


Å benekte eller å forfalske historien er farlig, og i særdeleshet når det også innebærer å sette borgere og etniske gruppers rettigheter opp mot hverandre. Vi må vokte oss vel, og ta til motmæle før slike holdninger får fotfeste blant mange.


Vår lokalavis har et ansvar her. Jeg oppfordrer Driva til å undersøke og skrive om de lokale samiske kulturminnene som finnes i distriktet. Under forberedelsene til militærøvelsen Trident Juncture var funnet av norges eldste sørsamiske bosettingen i Rindal plottet inn på forsvarets kart. Funnet var kjent og registrert for hele nasjonen, men har så langt jeg har registrert ikke vært nevnt i en eneste lokalavis, og virker ukjent for de fleste. Jo bedre et lokalsamfunn kjenner og forstår sin historie, jo sterkere vil aksepten, samholdet og limet blant alle innbyggerne være. I nyere tid har den sørsamiske reindriftsnæringen hatt mye motstand i Rindal og Surnadal, noe som har begrenset deres mulighet til å utøve sin næring på tradisjonelt vis. Det har vært flere opprivende konflikter hvor grupper har stått mot hverandre.


På 70 og 80 tallet var det en langvarig konflikt blant grunneiere i Rindal, Surnadal, Rennebu og Oppdal om samene hadde eller skulle få beiterett. Det var tvangsflytting og nedslakting av rein. Grunneiere i Rindal og Rennebu var mer positiv til at samene fikk beiterett enn grunneiere i Surnadal og Oppdal. Det lever flere grunneiere i dag som har følt seg krenket og truet fordi de var positiv til at samene fikk beiterett. Først på 2000 tallet ville en ung same starte opp med egen reindrift, og søkte om å få ha noe vinterbeite på nordsida av dalføre. Reindriftsagronomen krevde skriftlig underskrift fra alle grunneiere i område for å gi tillatelse. En håndfull grunneiere nektet. En begrunnet det med at samene fikk kjøre skuter når de ville, og det fikk ikke han. Med å underkjenne dokumenterte funn av flere tusen år gammel samisk bosetting i distriktet, og underkjenne samene som urfolk med de rettigheter det gir, legges det til rette for slike holdninger som fører til akkurat det Dordi Skuggevik ikke ønsker, at samene blir gjort til en museal del av befolkningen. Her har lokalavisene mye stoff som er viktig å kjenne til for å forstå vår fortid og nutid.


Hanne K. Kvitberg