FREDAGSTANKER

Fra 3 x Frp til KrF

Det har vært hyppige skifte av landbruksministre i Erna Solbergs regjering. Etter tre Frp-ministre siden 2013 er det KrF som nå skal prøve seg.
Meninger

Som alt annet i samfunnet er også landbruket i stadig endring. For den som har levd ei stund oppleves endringene som enorme. Det er ikke så mange ti-årene siden en gardbruker kunne brødfø familien med åtte til ti kyr på båsen i kombinasjon med ved- og tømmerdrift. Etter årtusenskiftet har endringene virkelig skutt fart. I dag er det store bruk med moderne robotfjøs som gjelder. Noen mindre bruk holder stand, men de som ikke henger med på utviklinga får stadig større utfordringer med å klare seg.

Så lenge jeg kan huske har ut-øverne i landbruket stått på for å bedre mulighetene for inntjening.

Mange husker Hitraaksjonen på midten av 70-tallet. Bøndene, med melkebonde Sverre Hansen i spissen, forfattet et aksjonsbrev og iverksatte en skattenektaksjon der de krevde bedre rammevilkår for bønder og småbrukere. Aksjonen fikk stor medieoppmerksomhet, og den ga resultater. Daværende landbruksminister Torstein Treholt (Ap) fikk satt i gang en opptrappingsplan som resulterte i et løft for utøverne i næringa.

I ettertid har det vært aksjoner også lokalt. «Bønder søker jobb» var ett av slagordene som ble brukt under en traktoraksjon, det må sikkert være rundt tjue år siden.

Det har alltid vært stor avstand mellom bøndenes krav og statrens tilbud i de årlige jordbruksforhandlingene. Et viktig krav fra landbruksorganisasjonene har vært at de skal løftes opp på samme inntektsnivå som industriarbeideren. Det har vært en lang veg å gå. Ser man på rekka av landbruksministre de siste 50 årene, vil det være delte meninger om hva den enkelte minister og regjering fikk til. Gunnhild Øyangen og Lars Sponheim var markerte ministre. Sjøl om Sponheim kanskje huskes best for kommentaren om at hver mann burde ha sin egen høne, var han var en markert landbruksminister. Høne-kommentaren falt fra talerstolen i Stortinget da det ble opplyst at det vil mangle rundt tre og en halv millioner egg til påske det året. Hva ville landbruksministeren gjøre for å tilfredsstille egg-hungrige nordmenn, var spørsmålet.

Rindal-ordfører Ola T. Heggem har også satt sitt avtrykk i norsk landbrukspolitikk gjennom sine mange år som statssekretær i landbruksdepartementet under statsrådene Terje Riis-Johansen og Lars Peder Brekk.

Mange var skikkelig skeptiske da Erna Solberg slapp til Sylvi Listhaug som landbruksminister i 2013. Hvordan i all verden skulle det gå med en Frp-er i et slikt departement? Listhaug kom aldri på gofot med næringa slik Jon Georg Dale faktisk klarte. Det var neppe stor forskjell på politikken, men Dale har i ettertid fått godkjent karakter fra landbruksorganisasjonene.

Det mangler ikke på utfordringer å ta fatt på for Olaug Bollestad når hun snart blir varm i statsrådtrøya. Det blir viktig å sikre importvernet, og det blir viktig å sikre at vi fortsatt kan produsere mat over hele landet. Utviklingen med de store robotfjøsene kan ikke reverseres, men det må i større grad være lov å ha forventninger til et levende distriktsjordbruk med en KrF-statsråd enn med en landbruksminister fra Frp.

Venstre synes å være i utakt med distrikta for tida. Jeg har problem med å forstå forslaget om forbud mot å dyrke myr? Det må da finnes andre ting jordbruket kan bidra med for å bremse klimakrisen. Batteridrevne traktorer? Jeg har ikke helt trua.

Ha ei riktig god helg!