FREDAGSTANKER

Likestillingen er kommet langt – men ikke langt nok

Sett i et historisk perspektiv har det skjedd mye på likestillingsfronten her i landet. Det er likevel all grunn til både å beklage og å undre seg over at man fortsatt ikke er i mål.
Meninger

Likestillingen er kommet langt – men ikke langt nok

Heller ikke i år mangler det på saker å engasjere seg i på 8. mars. Innstrammingen i abortloven har satt sinnene i kok hos mange. Foranledningen denne gangen var Erna Solbergs frykt for å miste regjeringsmakt etter at daværende KrF-partileder Knut Arild Hareide rådet medlemmene til å ta til venstre i politikken.

Som lokkemiddel for å få KrF med i sin egen regjering la både statsminister Solberg og helseminister Høie ut abortagnet og lovet KrF større gjennomslag enn det var mulig å få til. KrF delte seg som kjent omtrent på midten, men landet til høgre. Solberg har med rette fått mye kritikk for å dra abortsaken inn i det politiske sirkuset fjorårets regjeringskamp utartet til å bli.

Hvert år er det noen som gir uttrykk for at de synes Kvinnedagen er overflødig. Her i landet hadde dagen sin storhetstid på 1970-tallet. Seinere sank oppslutningen, men abortloven bidro til rekordstor oppslutning i 2014. Da var det først og fremst regjeringens planer om å innføre reservasjonsrett for leger som utløste høglytte protester. Tusenvis gikk ut i gatene der hovedparolen var «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsretten.»

Blant mye som forundrer meg i dagens samfunn er at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn. Det har med valg av yrke å gjøre, men også med muligheter til valg av yrke. Det er også noe å tenke på.

Avsløringene rundt de mange sextrakasseringene viser at det er noe fundamentalt galt med mange menns holdninger. For det er i all hovedsak menn som driver med slikt. Det er veldig bra med fokus på en ukultur som synes enormt omfattende.

Foreldrene mine ble født i 1913 og i 1917. I denne generasjonen var det mye som manglet når det gjelder likestilling. Til langt ut på 60-tallet var det mest vanlig at kvinna stelte heime med mat og barn, mens mannen sørget for at det var nok penger til hus og heim. Det var ikke vanlig at mannen tok ansvaret for å lage middag eller å ta oppvasken.

Slik var det den tida.

Dette har heldigvis endret seg, sjøl om det nok henger litt «gammeltid» igjen i en del familier. Verst må det være der kvinna står for det aller meste av husstellet i tillegg til å være i full jobb.

Sjøl tilhører jeg en generasjon der det fortsatt er slik at mannen kanskje ikke er like flink som kona til å ta ansvar for husstellet. Jeg har et forbedringspotensial der. Helt håpløs er jeg likevel ikke.

Jeg nevner det av og til i godt lag når matlaging er tema. Svigerforeldrene mine var omtrent på samme alder som foreldrene mine. Nå var svigerfar en kløpper både til å lage mat og til å sy, men generasjonen de tilhørte fulgte stort sett det gamle rollemønsteret.

En dag jeg var på trøndelagsbesøk på tampen av 70-tallet bestemte jeg og min blivende kone at vi skulle lage middag. Jeg husker ikke om det var kvitball eller fiskepudding som sto på menyen, men det skulle i alle fall være kvit saus til. Svigermor ble mektig imponert da jeg fant fram ingrediensene og laget skikkelig god saus. Årene på hybel i tenårene var ikke bortkastet. Svigermors generasjon var ikke vant til slikt. Men så var det også skikkelig populært da.

Dette ble litt alvor iblandet noen humoristiske betraktninger rundt 8. mars og likestilling. Kvinnedagen handler om så mye mer. Den har utvilsomt sin berettigelse den dag i dag!


Gratulerer med Kvinnedagen og god helg!