Uangripelig og Erling Rød-sikkert susu-ri

Leserinnlegg.

Erling Rød  Foto: Ingrid E

Meninger

Surnadal kommunestyre behandlet 4. april ei sak om organiseringen av susu-riet og hvordan gjøre pengebruken lovlig.

I Driva leser jeg at det viktigste for kommunestyret var å gjøre organiseringen «Erling Rød-sikker».

Jeg er ikke farlig.

Rådmannen, kommunestyret og kontrollutvalget i Surnadal har misforstått sine oppgaver, ødelegger tilliten til politikk og forvaltning, og med det et skikkelig næringsarbeid

Velferdsstaten og folkestyret vårt er basert på tillit og verdiskapning, og sikres med noen lover.

De mest aktuelle lovene for susu-riet er;

- Kommuneloven skal legge til rette for et funksjonsdyktig folkestyre og ei effektiv og bærekraftig forvaltning av felles interesser. Forvaltningen skal være tillitskapende og bygd på en høy etisk standard. Vi fikk ei ny kommunelov i fjor som vil gjelde fra i høst etter valget. Kommuneloven er grunnmuren i vårt lokale folkestyre.

- Forvaltningsloven skal sikre den enkelte innbygger en trygg og grundig saksbehandling og likebehandling fra det offentliges side. Loven som er viktig for folk flest, omhandler blant annet inhabilitet, saksbehandlingsregler, taushetsplikt, vedtak og ankemuligheter.

- Offentlighetsloven skal legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, folkestyret, rettstryggheten, tilliten til det offentlige og kontrollen fra folk flest. Loven skal også legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon.

- Arkivloven skal sikre og gjøre tilgjengelig arkiv som har kulturelle og forskningsmessige verdier, samt rettslige eller forvaltningsmessige dokumenter.

- Anskaffelsesloven skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Loven skal også bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

- Støtteloven begrenser mulighetene det offentlige har til å gi støtte til næringsvirksomhet for at det skal bli likebehandling og rettferdig konkurranse.

I det første susu-møtet, høsten 2013, vedtok deltagerne sin egen møtegodtgjøring, hva de skulle gjøre, at de kunne drive pengeutdelinger som et formannskap og hvor ofte de skulle møtes. I møtet deltok rådmenn, ordførere og andre framstående personer. De klargjorde ikke hva susu-riet var for noe. Det forsto ikke kommuneloven og vedtektene for næringsfond. De forsto ikke hvordan møtegodtgjøringer bestemmes i kommunene og at ordførerne allerede var betalt for å være med på slike møter.

Flotte avisoppslag om susu-riet kom våren 2018. Jeg ble nysgjerrig, men fant ikke noe i Sunndal kommunes hjemmesider.

I løpet at sommeren fikk jeg mast fram alle møteinnkallinger og protokoller fra Surnadals kommunes arkiver.

Kontrollutvalget i Sunndal ble koblet inn.

Undersøkelser viste at Arkivloven og Offentligshetsloven er brutt for Sunndal.

I begge kommunene er Kommuneloven og vedtekter er ikke fulgt ved at susu-riet bestemte egne godtgjørelse og det ble betalt ut godgjøringer til ordførerne.

Forvaltningslovens habilitetskrav er ikke fulgt.

Kommunelovens og kommunenes vedtekter for næringsfond er brutt da susu-riet ikke er et utvalg eller organ som kan dele ut penger på vegne av kommunene.

Rådmannen og politikerne i Surnadal har vanskelig med å få susu-riet på rett stell. Hvis de vil kan formannskapene i Sunndal og Surnadal kan dele ut susu-pengene på en riktig og enkel måte.

Avisa Driva skriver det er jeg som er bøygen.

Hvem har sviktet i susu-riet?

1. Rådmennene som ikke gir gode råd.

Gjeldende kommunelov sier; §23 2. Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.

2. Ordførerne som tar dobbelt betalt. Sunndal kommunes reglement for arbeidsgodtgjørelse sier; Ordførerens godtgjørelse settes til 9 G. Ordføreren får ingen annen godtgjøring.

3. Kontrollutvalget i Surnadal som ikke gjør noe selv om de visste og skal forestå det løpende tilsyn med forvaltningen i Surnadal. Lederen og nestlederen i kontrollutvalget arbeider begge med eiendomsforvaltning.

4. Lokalavisene som driver hurrajournalistikk uten å stille spørsmål.

Jeg håper politikerne i Surnadal ikke tenker på meg, men sørger for at næringsutviklingen blir drevet på en måte som gir tillit.

Det skal være ryddighet i politikk og forvaltning.


Erling Rød