- Mye enklere å skape et fiendebilde hvis vi presser oss selv og politiske motparter inn i sosialist- eller kapitalist-båsen

Sosialist, kapitalist og sosial-demokrat - skal vi rydde i begrepene?
Meninger

To ministre fra FrP har hisset på seg mange med omtale om sosialister og sosialisme de siste dagene og ukene. Hvordan kan det ha seg at sosialisme for noen er det reneste skrekk-scenariet mens for andre er noe trygt, snilt og godt? Min påstand er at dette skyldes begrepsforvirring i mye større grad enn forskjeller i politisk syn og verdier. La oss se litt på definisjonene fra Oxford dictionary av noen av de viktigste begrepene:

Sosialisme: «A political and economic theory of social organization which advocates that the means of production, distribution, and exchange should be owned or regulated by the community as a whole”. Staten eier altså produksjonsmidlene og sørger for og regulerer distribusjon og utvekling av varer.

Kommunisme: «A theory or system of social organization in which all property is owned by the community and each person contributes and receives according to their ability and needs.”.  Ganske likt sosialisme altså men her er det kollektiv som eier og ikke staten. Kommunisme regnes som en form for sosialisme, Karl Marx omtaler sosialismen som et forstadium til kommunisme.

Sosial-demokrati «A socialist system of government achieved by democratic means”. Typisk for et sosial-demokrati slik begrepet brukes i dag er at produksjon av varer og tjenester gjøres av selskaper eid av private i en markedsøkonomi der markedet styres pris, mens velferdsproduksjon er styrt av staten (eller det offentlige). Verd å merke seg at i motsetning til sosialisme og kommunisme som normalt forutsetter en revolusjon og maktbruk (vold), innføres sosial-demokrati «frivillig» med demokratiske midler.

Kapitalisme: «An economic and political system in which a country's trade and industry are controlled by private owners for profit, rather than by the state.”. I et kapitalistisk system er det private som eier bedrifter som driver handel og produksjon og markedet bestemmer pris.

Hverken sosialisme, kommunisme eller kapitalisme praktiseres i ren form i noe land og må tolkes mer som politiske teorier, og for noen idealer, enn praktisk politikk som utøves.

Norge omtales i dag ofte som et sosial-demokrati. Men kan like gjerne omtales som et kapitalistisk velferdssamfunn. Det vil si at næringslivet (stort sett) er privat eid men at en stor del av velferden og andre fellesoppgaver er organisert av det offentlige. Markedet regulert til en viss grad av det offentlige bl.a. for å unngå utnyttelse av mennesker, redusere belastning på naturen og for å sikre konkurranse. Offentlige utgifter i Norge er ca 50% av brutto nasjonalprodukt i Norge.

Med dette bakteppet kan en derfor hevde at Norge er en blanding av sosialisme og kapitalisme. Alle de etablerte politiske partiene i Norge er i bunn og grunn sosial-demokratiske. Rødt er her enn unntak da de ønsker å innføre kommunisme. Den til dels rykende uenigheten går på hvordan vi skal balansere offentlig og privat for bl.a. å få små forskjeller mellom folks inntekt og muligheter, best mulig velferd, konkurransedyktig næringsliv og minst mulig skade på natur.

Det er selvsagt mye enklere å skape et fiendebilde hvis vi presser oss selv og politiske motparter inn i sosialist- eller kapitalist-båsen men dette fremmer ikke debatt om politikk.


Arild Håkonsen

Sunndal Høyre