Hva skjedde med Kreativfylket Møre og Romsdal?

" Møremusikerne gir hver eneste dag av seg selv og sin enorme kompetanse til samfunnet rundt seg."

Ringens brorskap: Sunndal Storband samlet til øving.   Foto: Eva Gikling

Meninger

Den siste uka er det blitt klart at fylkesrådmannen og jeg har litt ulike oppfatninger av hva en ostehøvel er. Det har vært kjent at fylket måtte stramme noen reimer foran dette budsjettet, og når fylkespolitikerne vel vitende om dette likevel vedtar et veiprosjekt som i beste fall vil være gull for noen veldig få, er det klart at sparekniven vil føles av mange. Det er imidlertid blitt sagt at man skal bruke ostehøvelprinsippet, noe som i utgangspunktet høres demokratisk og fint ut.

Men så legges budsjettforslaget fram, og vi tullingene som har bosatt oss i Møre og Romsdal til tross for at vi er kulturfreaker, får en seriøs smekk på lanken. For med lette pennestrøk, foreslår fylkesrådmannen å utslette hele ordninga med Møremusikerne og å halvere antall studieplasser på musikk, dans og drama.

Jeg er sjokkert.

Dette kommer i fylket som for et øyeblikk siden forsøkte å markedsføre seg som «Kreativfylket». Millioner på millioner ble lagt i å skape et image om at Møre og Romsdal var fylket for oss som jobber i det kreative feltet, at det var store muligheter for oss her og at vi hadde all grunn til å flytte hjem. Da kampanjen gikk som verst, følte jeg som kulturelsker stolthet over fylket mitt. Jeg følte identitet og tilhørighet, og tenkte at «joda, kanskje skal det gå fint å leve av kultur også her oppe mellom fjella, for vi er jo ønsket hjem igjen -også vi som driver med kultur!». Den følelsen skulle ikke vare lenge.

Kuttforslagene som legges fram er dramatiske. Og noen vil kanskje si at det viktigere ting å være bekymret for, som veistandard og fergetilbud. Men jeg er ikke enig. Som kulturjournalist ser jeg hver eneste dag handfaste bevis på at vi trenger kulturen. Det er en grunn til at vi har uttrykk som «brød og sirkus». Folk trenger nemlig mer enn mat, varme og tak over hodet. Vi trenger også åndelig føde! Vi trenger nye inntrykk, å bli utfordret, å vokse og å bare nyte noe som er estetisk vakkert. Uten musikk, bøker, teater, visuell kunst, film, dans og alle uttrykkene i grenseland mellom disse boksene, dør vi.  I den delen av jobben min som dekker kulturarrangement gjennom hele året, ser jeg bolyst, livsglede og identitet i praksis. Gjennom kulturopplevelser, blir både aktørene og publikum rikere. Vi skaper et samhold og bygger broer mellom mennesker som ellers ikke ville vært der.

Møremusikerne ser kanskje ut som en stor budsjettpost det er lett for en byråkrat i Molde å utslette, men mitt håp er at politikerne som utgjør fylkestinget er litt mer informert om hva som rører ute i de respektive kommunene som utgjør dette fylket enn hva fylkesrådmannen tydeligvis er. For verdien av denne ordninga, er nesten umulig å sette en prislapp på. Ikke bare gjør den at ekstremt kompetente og profesjonelle musikere turnerer skoler og institusjoner over hele fylket med konserter av svært høy kvalitet. Den høyeste verdien vanskeligere å måle. For hvordan setter du en prislapp på det at lille Ole som kanskje ikke finner plassen sin på skolen, kan få lære å spille gitar av en virkelig virtuos som Øystein Sandbukt? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av at Sunndal kan ha et storband ledet av et musikalsk geni som Peter Wergeni? Møremusikerne gir hver eneste dag av seg selv og sin enorme kompetanse til samfunnet rundt seg. De akkompagnerer kor og storband, underviser, stiller som innleide krefter og hever alle prosjekt de er med på. Medlemmene i Sunndal Storband sa det bra forleden: «Det er stort for oss amatører at vi får spille med så utrolig flinke og proffe musikere!» Og det gjelder ikke bare storbandet, men alle band, revyer, kor, korps og underlige prosjekter som kan benytte seg av disse fantastiske ressursene som har valgt å bosette seg her PÅ GRUNN AV DISTRIKTSMUSIKERORDNINGA! Jeg utfordrer fylkesrådmannen til å tygge litt på regnestykket sitt i form av hva fylket får igjen i mental helse, livskvalitet og bolyst fra denne ordninga!

Musikk, dans og drama er også tilsynelatende lett å kutte i. MDD er jo bare «en tullete måte å få studiekompetanse på» fikk jeg meg en gang fortalt. Men også her er fylkesrådmannens regnestykke en skremmende forenkling av virkeligheten. For hva koster det samfunnet når en elev dropper ut av videregående? Jeg vet av egen erfaring at mange av oss som har gått denne linja, ville slitt stort med å komme gjennom «vanlig allmennfag». Ikke fordi vi er uintelligente (jeg vil i mange tilfeller argumentere for det motsatte), men fordi vi er kreative individer som trenger noe mer, noe annet. For min egen del var dramalinja redninga og oppvåkninga på mange måter. Det å ha de små lommene med kreative fag innimellom alle allmennfaga, var det som gjorde at vi kom oss igjennom. Men linjas verdi ligger ikke bare i at den er redningen for enkelte. ALLE som har gått MDD kan bekrefte at du lærte så uendelig mye mer der enn det faglige. Vi har lært om kreative prosesser, om samarbeid og ledelse, om kommunikasjon, om mot og angst og det å være et medmenneske. Og linja har fostret mange dyktige musikere, skuespillere, dansere, økonomer, leger, hotelldirektører, forfattere, fotografer, jurister, sykepleiere, lærere og industriarbeidere. Samtlige av disse vil nok kunne bekrefte min påstand om at vi er blitt bedre til det vi gjør fordi vi gikk MDD. Og MDD gir mye tilbake til samfunnet rundt seg. Så denne linjas verdi strekker seg langt utenfor det du kan registrere i et excelark.

Å ha et levende kulturliv utenfor de store byene, koster penger. Sånn er det bare. Men alt koster penger i dag. Spørsmålet er om det koster mer enn det gir, og der mener jeg både Møremusikerne og musikk, dans og drama kommer ut med et stort pluss i det endelige regnskapet. Og det er det fylkespolitikerne må tenke på. Vil vi fortsatt ha bosetning i dette grisgrendte fylket, må vi har mer enn veinett og fastlandsforbindelser å vise til. Vi trenger kultur!

Norge er ikke et fattig land, så la oss ikke gjøre oss selv fattige ved å kutte der vi får aller mest igjen for pengene våre. Bevar møremusikerne og et verdig tilbud på musikk, dans og drama!


Øksendal 8.november 2019

Eva Bruseth Gikling