Innlegg

Formannskapet i Nesset: Bekymret for økt fartsgrensen på fv. 62 Stubøen i Eidsvåg

"Nesset formannskap ber som at saken stilles i bero til den er behandlet i kommunestyret i Nesset og etter det i kommunestyret i nye Molde kommune da det er under arbeide nye samlet trafikksikkerhetsplan for samlet ny kommune."

Protesterer: Beboerne på Stubø protesterer på det kraftigste mot vegvesenets vedtak om å sette opp fartsgrensa fra 50 til 60 kilometer i timen. 

Meninger

Det ble enighet om følgende:

Formannskapet er spesielt bekymret for skolebarna som bor langs strekningen og risikoen disse utsettes for med økt fartsgrense.

Trygg Trafikks representant i Møre og Romsdal inviteres til møte og befaring i området basert på følgende uttale som sendes Statens vegvesen og Trygg Trafikk:

Referatsak nr 30/19. Vedrørende beregning av økt fartsgrense på FV 62 Stubøen i Eidsvåg, Nesset

Nesset formannskap viser til brev av 15.10.2019 fra Statens vegvesen hvor det arbeides med økt fartsgrense til 60 km /t.

Nesset kommune ved formannskapet viser til vedlegg med utdrag av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018- 2021.

Det vises til henvendelsen fra 03.09.2019 og tidligere korrespondanse i saken.

Nesset formannskap ber som at saken stilles i bero til den er behandlet i kommunestyret i Nesset og etter det i kommunestyret i nye Molde kommune da det er under arbeide nye samlet trafikksikkerhetsplan for samlet ny kommune.

Nesset formannskap vil hevde at økning av fartsgrensen strider mot intensjonene i vedlagte tiltaksplan for trafikksikkerhet.

Jfr. felles målsettinger om å få ned trafikkulykker, og at det er sammenheng mellom tiltak ( fartsgrenser ) og økt fare for antall ulykker, samt omfanget av ulykker.

Vi har kontakt med Trygg Trafikk` s representant for Møre og Romsdal, og får støtte for vårt syn også her.

Nesset kommune ber derfor om at Statens vegvesen stiller saken i bero i påvente av videre behandling der målet er å beholde dagens fartsgrense på 50 km/t.

Det vises til Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 som er utarbeidet av Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og syv storbykommuner. I tillegg har en rekke øvrige aktører gitt innspill til planen.

I stortingsmeldingen om NTP står det at: «Med utgangspunkt i målene og innsats- områdene i Nasjonal transportplan gir Samferdselsdepartementet Statens vegvesen mandat til å lede arbeidet med rulleringen av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Tiltaksplanen skal gi en samlet framstilling av hvordan de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet sammen skal bidra til reduksjon i antall drepte og hardt skadde.»

Videre står det at: «Formålet med tiltaksplanen er å presentere et omforent og bredt spekter av faglig forankrede tiltak, i tillegg til å styrke samarbeidet mellom de sentrale trafikksikkerhetsaktørene.»

Trafikksikkerhet : -Bilbelte -Del veien - Fart -Oppmerksomhet -Stopp og sov..

Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge skal være basert på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken – nullvisjonen.

Statens vegvesen arbeider med en rekke trafikksikkerhetstiltak og kampanjer mot trafikkulykker.

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018–2021 er en fireårig plan for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Planen er et samarbeid mellom Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og sju storbykommuner. I tillegg har en rekke øvrige offentlige aktører på nasjonalt nivå og om lag 20 interesseorganisasjoner bidratt til planen.

Planen inneholder 136 målrettede tiltak. Disse skal bidra til Stortingets mål for 2030 om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i trafikken per år. I 2016 ble 791 personer drepte eller hardt skadd på norske veger.

• En fordeling på ulykkestyper viser at det har skjedd klare endringer over tid. I perio- den fra 1990 til rundt 2010 økte andelen som ble drept eller hardt skadd i møteulykker og i utforkjøringsulykker, mens andelen som ble drept eller hardt skadd i kryssulykker og i fotgjengerulykker ble redusert. Dette bildet snudde rundt 2010, men i litt ulik grad for de ulike ulykkestypene. Endringen etter 2010 har vært tydeligst for møteulyk- ker, der vi har hatt en reduksjon fra 34 prosent av de drepte og hardt skadde i 2010 til 25 prosent i 2016. Til gjengjeld har andelen drepte og hardt skadde i kryssulykker og fotgjengerulykker økt etter 2010.

• Fordelingen på ulykkestyper har til en viss grad sammenheng med hvordan ulykkene fordeles på de ulike fartsgrensenivåene.

Mellom 1990 og 2004 ble andel drepte og hardt skadde som var på veger med fartsgrense 50 km/t eller lavere redusert fra 32,5 prosent til 23,5 prosent. Etter 2004 har trenden vært at en økende andel av de drepte og hardt skadde har blitt drept eller hardt skadd på veger med fartsgrense 50 km/t eller lavere.

Ambisjonsnivå og prioriteringer i tiltaksplanen er i samsvar med de ulike aktørenes interne styringsdokumenter. Dette gjelder i første rekke:

• Statens vegvesens handlingsprogram 2018-2023 (2029)

• Strategiplan for polititjeneste på veg 2016-2019

• Trygg Trafikks strategi 2018-2025

• Fylkeskommunale styringsdokumenter (for eksempel handlingsprogram for fylkes-

vegnettet og fylkeskommunale trafikksikkerhetsplaner)

• Kommunale trafikksikkerhetsplaner for de syv storbykommunene.