Debatt

At ordfører Kåss er glad er det ikke vanskeleg å forstå.

"Mitt spørsmål til Jacobsen blir da, hvorfor er du så i mot at avfallet blir tatt hånd om og gjenvunnet så langt teknologien tillater det pr. i dag?"
Meninger

Det er tross alt forskjell på å dumpe ubehandlet farlig avfall i ei gammel gruve, rett under føttene på 30 000 innbyggere og det at Norges og Nordens fremste på tunelldrift og avfallsbehandling, Veidekke og Stena Recykling, bygger nye, trygge fjellhaller, og resirkulerer mye av det farlige avfallet, og der nærmeste nabo bor omtrent 1 km unna. Fjellhallene som planlegges på Raudsand blir forinjisert og sprengt ut med den best tilgjengelige teknologien som er tilgjengelig. Mitt spørsmål til Jacobsen blir da, hvorfor er du så i mot at avfallet blir tatt hånd om og gjenvunnet så langt teknologien tillater det pr. i dag?

Jacobsen skriver at for SV er det viktig:

• Hindre at avfall oppstår. Det avfallet som skal til Raudsand er mykje flygeaske frå forbrenningsanlegg. Vi må inn i ein sirkulærøkonomi som ikkje omfatta forbrenning av avfall som laga denne aska.

Jeg kan være enig med Jacobsen i at man må jobbe for å redusere mengden avfall, både husholdningsavfall som pr. i dag går til utlandet til forbrenning og avfall fra industrien. Men hva vil Jacobsen gjøre med avfallet inntil vi har oppnådd den ønska reduksjonen? Jeg har spurt mange andre om det samme spørsmålet, men ingen har svart. Hydro Aluminium Sunndal kjører hver uke trailere med spesialavfall fra Sunndalsøra til Langøya. Hvor skal f.eks. Hydro lagre sitt spesialavfall når Langøya er full? De fleste av de store norske industriselskapene genererer spesialavfall og som Jacobsen også skriver, husholdningene bidrar også sterkt i produksjonen av flygeaske. RIR, vårt eget renovasjonsselskap, leverer avfall både til Nederland, Tyskland og Sverige. Hvorfor tar ikke vi hånd om vårt eget avfall i stedet for å sende det til utlandet? Jeg vil tro det har noe med både kompetanse og effektivitet for å drifte slike anlegg å gjøre. Hva mener Jacobsen? Hva skal vi gjøre med avfallet inntil vi har lagt om levesettet vårt slik at vi genererer mindre av dette?

• Ombruk og deretter materialgjenvinning må prioriterast.

Hva gjør vi inntil vi har nådd målet om gjenbruk og mer materialgjenvinning?

• Spesialavfallet som blir borte i Norge dreier seg om tusenvis av tonn og arbeidet med å få dette samla inn må prioriterast.

Enig! Men tror du dette blir enklere dersom hver enkelt bedrift selv skal ta hånd om eget avfall? Det er vel Staten sitt ønske om å ha kontroll på spesialavfallet som er grunnen til at det skal være et nasjonalt mottak, slik det har vært på Langøya? Jacobsen skriv at tusenvis av tonn spesialavfall må samles inn, samtidig som han sier at den enkelte bedrift selv må ta hånd om eget avfall? Hvem skal inneha kompetansen på håndtering av spesialavfallet? Og hvem skal inneha tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å kontrollere slik «egenhåndtering» av spesialavfall som Jacobsen ønsker?

• Her er det viktig å gjere produsent og selger ansvarleg. Bransjeavtalane må skjerpast kraftig og prinsippet om forureinar betalar likeins.

Hvordan vil Jacobsen at dette skal fungere i praksis?

• Gjenvinning er ei stor næring – omlag 10 milliardar i omsetting og 8 tusen ansatte. Korfor frakte avfallet bort når det skaffar arbeidsplassar lokalt? Alle desse arbeidsplassane bør vere der avfallet oppstår og kanskje nokken få på sentralanlegg.

Avfallet oppstår over hele landet det. Til og med den enkelte husholdning bidrar med sin mengde spesialavfall. Hvorfor ønsker ikke Jacobsen at dette skal håndteres der det kan bygges opp lokal kompetanse og arbeidsplasser i distrikts-Norge? På et område der det har vært industri i over hundre år?

•Det ryddast opp i Bergmesteren- ikkje vore kvittert ut sidan eg spurte Brende om dette i Stortinget tidleg 2000 tal. Men sikkert gjort greie for i planane.

Nå er det også slik Jacobsen, alt massene som er deponert i Bergmesteren er lovlig deponert der, på lik linje med en rekke andre deponi rundt om i landet. I NIVA RAPPORT L.NR. 5935-2010 v/ Eigil Iversen vedr. Hydro Aluminium Sunndal står dette i oppsummeringen:

«Deler av deponiområdet står i kontakt med sjøvann. Det er ikke mulig å måle bidraget fra deponiområdet ved direkte målinger. Utvaskingen skjer spesielt ved nedbør og som følge av tidevannsvariasjoner. Resultatene for de tre deponibrønnene som ble prøvetatt viser at deponiet står i kontakt med sjøvann. Vannkvaliteten i brønnene ligner mye på vannkvaliteten i dammen som mottar gassvaskevannet fra karbonanlegget. En av brønnene inneholdt mye jern, noe en også erfarte ved undersøkelse av avrenningen fra katodeavfallsdeponiet i Øvre Årdal. Tidligere tok en ikke ut jernet når en deponerte ovnsbunnene. Erfaringene fra Øvre Årdal viste at selv om en påviste en del metaller i deponibrønnene ble det ikke påvist noen effekter av betydning i elva som mottar sigevannet. Metalltransporten fra deponiet ble vurdert til å være forholdsvis beskjedent. En antar at dette også er tilfelle for deponiområdet ved Sunndal Verk. Det ble foretatt analyse av totalcyanid i de tre brønnene. Det ble ikke påvist cyanider i noen av brønnene.»

Vil Jacobsen rydde i disse deponiene også?

•» Eg skulle ønske at det hadde vore Hydro standard på Rød og på Raudsand. Alt dette skjer og har skjedd mellom anna fordi Norsk Hydro med milliardoverskot har kunna lagt ut handsaming av avfallet sitt til andre».

Bjørn Jacobsen ønsker seg Hydro-standard på Rød og på Raudsand. Hva er feil med standarden på dagens anlegg på Rød og Raudsand? Og jeg lurer jeg også på hva han mener med Hydro-standard? Hydro driftet et tilsvarende anlegg som på Rød på Karmøy i Rogaland. Da Hydro takket for seg der lå det igjen 540 000 tonn avfall av tilsvarende type som de 30 000 tonn som ligger i Bergmesteren. Det som ligger i Bergmesteren har avsig via underjordgruva før overløp gruve går til sjø. På Karmøy ligger mye av disse 540 000 tonn delvis åpent i terrenget med avsig direkte til sjø.

21.mars 2013 publiserte Hydro dette på sine egne internettsider:

«Harsco Metals Norway AS overtar Hydros eierinteresser i deponi på Storøy. Hydro og Harsco er enige om en overdragelse av Hydros eierinteresser i saltslaggdeponiet på Storøy i Karmøy kommune til Harsco. Harsco har drevet anlegget siden 1990. Driften opphørte i 2009 og etter det har deponiet blitt overvåket i påvente av en permanent løsning. Landdeponiet består av omtrent 500.000 tonn saltslagg fra rensing av aluminiumslagg. Med den nye avtalen overtar Harsco Hydros eierinteresser og ansvar, inkludert alle verdier og interesser i materialet som finnes i slagget. Saltslagget er antatt å inneholde omtrent tre prosent aluminium, mens det resterende volumet er en blanding av aluminiumoksid og salt».

Jeg vil anta at de tre prosentene med aluminium forlengst har oksidert, og gått over til aluminiumsoksid.


Ove Robin Lund

Tilhenger av sirkulær økonomi og resirkulering av farlig avfall