FREDAGSTANKER

Landbruk i endring

"Så får vi innfinne oss med at det for en stor grad gjøres på annet vis enn det vi som har vokst opp med hesjing og høysvans har vært vant med"

  Foto: Illustrasjonsbilde.

Meninger

Gardsbrukene også på våre kanter av landet blir stadig større, mens utøverne i næringa blir færre. Det er ei utvikling som både politikere og mange i næringa har strittet imot. Det er en tapt kamp.

Utøverne i landbruksnæringa har virkelig fått bryne seg på ulike utfordringer opp gjennom åra. Arbeidet for å få bedre betalt for jobben som legges ned er en evigvarende kamp. Det er tradisjon i at gapet mellom det staten tilbyr og det bondeorganisasjonene krever i de årlige jordbruksoppgjørene er stort. Som oftest har de blitt enige, men noen ganger er det Stortinget som må skjære gjennom.

Mange husker Hitraaksjonen på midten av 70-tallet der bønder nektet å betale skatt som en protest mot de dårlige rammebetingelsene landbruket hadde levd med i lengre tid. Aksjonen fikk stor nasjonal oppmerksomhet og førte til en klar bedring av norsk landbruks vilkår gjennom en opptrappingsplan. Daværende landbruksminister Torstein Treholt, far til den mer kjente Arne Treholt, fikk mye skryt fra næringa for å stå på for bedre rammevilkår.

I ettertid har næringa vært preget av opp og nedturer. Ikke minst for melkeprodusentene. Melkebruka er ikke til å kjenne igjen om en sammenlikner med situasjonen før årtusenskiftet. Mange har solgt kvoten og funnet seg annet arbeid. Strengere krav til dyrevelferd i kombinasjon med umoderne fjøs ville for mange ha krevd nybygg med de kostnadene det fører med seg.

Det finnes fortsatt mange mindre bruk som klarer seg med kvoter og fjøs som er forholdsvis beskjedne, men det blir stadig færre av dem. Dette er ofte bruk der grunnlaget vurderes som for svakt i et generasjonsskifte.

Et sveip på bondelagets nettside forteller meg følgende: «I Norge produserer vi under halvparten av maten vi spiser sjøl, og folketallet øker. Det er derfor viktig å nå Stortingets mål om økt matproduksjon på norske ressurser. Vi vet også at det er stort behov for økt matproduksjon globalt. Verdens befolkning vokser, samtidig som klimaendringer gjør matproduksjon vanskeligere. FAO har stipulert at den globale matproduksjonen må økes med 60 prosent de neste 40 åra hvis jordas raskt voksende befolkning og endringene i kostholdet skal kunne fortsette. Skal verdenssamfunnet ha mulighet til å øke matproduksjonen må alle tilgjengelige ressurser tas i bruk, og produksjonene må være tilpasset de naturgitte forholdene.»

Her er det mye å følge opp.

Jeg har tro på fortsatt mangfold i landbruksnæringa og heier på gjenværende sauebønder som tross elendige kjøttpriser og rovdyrtrøbbel holder stand. De bidrar til å holde liv i bygdene våre.

Det er heldigvis mange som tar utfordringen med å tilpasse seg nye tider. Her i avisa har vi de seinere åra hatt flere reportasjer om gardbrukere som har bygd ny fjøs, kjøpt kvote og virkelig satser. I onsdagens avis var det Svanhild og Lars Kristian Kvernberg på Rød som viste fram det nye fjøset. Imponerende! Kommende lørdag er det Sigbjørn og Kristine Drøpping på Drøpping som lar folk ta en titt inn i det nye ammekufjøset.

Distrikta trenger den aktiviteten landbruksnæringa genererer. Så får vi innfinne oss med at det for en stor grad gjøres på annet vis enn det vi som har vokst opp med hesjing og høysvans har vært vant med.

Jeg er av den formening at barnehageansatte og bønder har blant de aller viktigste jobbene i samfunnet.

God helg!