Fredagstanker

Politisk turbulens

Statsrådsskiftene har vært hyppige de seinere åra. Man skal ha fulgt godt med for på stående fot å kunne ramse opp alle departementene og sjefene deres.

Jeg kan forstå Kristelig Folkeparti sitt behov for å bruke Hareide i arbeidet med å samle et splittet parti, men jeg er likevel forundret.

Meninger

Erna Solberg presenterte sin nye regjering forrige fredag. Det kom ikke som noen stor overraskelse at Fremskrittspartiet valgte å trekke seg fra regjeringssamarbeidet. Det har lenge vært sterke ulyder i maskineriet, spesielt mellom Frp og Venstre.

Heimhentingen av IS-kvinnen og barna hennes fra Syria hadde neppe alene ført til regjeringsexit for partiet som i flere tiår har jobbet for å bli et regjeringsparti. Jeg tror Siv Jensen på at denne hendelsen var det som fikk begeret til å flyte over.

Det er større grunn til å bli overrasket over at Knut Arild Hareide lot seg overtale til å bli statsråd igjen. Han tapte kampen om retningsvalget i KrF, og stemte mot Granavolden-erklæringa. Hareide gjorde det klart at han ønsket seg Jonas Gahr Støre som statsminister, men har nå gått inn i ei regjering som skal regjere med nettopp Granavolden som utgangspunkt og med Erna Solberg som statdsminister.

Forklaringen til Hareides inntreden er at nå er Frp ute av regjering. Vel, det må like fullt være lov å være overrasket.

For vel et års tid siden ble det skapt et inntrykk av at Hareide ønsket seg en annen kurs for landet. Nå er han blitt en del av en regjering som skal styre etter den kursen han var imot. For det var vel ikke bare Fremskrittspartiet som var problemet?

Jeg kan forstå Kristelig Folkeparti sitt behov for å bruke Har-eide i arbeidet med å samle et splittet parti, men jeg er likevel forundret.

Det som nå har skjedd betyr etter alt å dømme at den nye samferdselsministeren vil arbeide for fire nye år med Erna Solberg som statsminister om han ikke overrasker igjen. Dermed går Hareide altså god for en videre sentraliseringspolitikk. Manøveren han nå har gjort vil gjøre det en smule vanskeligere for de rødgrønne å overta regjeringsmakta igjen. Det skal bli spennende å følge meningsmålingene inn mot valget til neste høst.

Fremskrittspartiet er trolig ute av regjering for lang tid framover. For all del, partiet har i regjering gjort mye bra på samferdselssektoren, men det er nok andre saker som er viktigere for velgerne deres. Partiets farvel til regjeringa vil utvilsomt medføre et langt tøffere ordskifte framover. Det er lite som tyder på at partiet vil gi ved dørene når de møter tidligere regjeringskolleger i budsjettdebatter og andre saker som kjernevelgerne deres er opptatt av.

Abid Raja som kulturminister er et spennende valg. Kulturen har godt av å få en fargeklatt som statsråd.

Linda Hofstad Helleland er blitt distrikts- og sentraliseringsminister. Hun skal ha ansvar for regional- og distriktspolitikk, IT-politikk, elektronisk kommunikasjon, personvern og politikken overfor samer og nasjonale minoriteter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Litt av en oppgave.

Det å gi en egen statsråd ansvar for distriktspolitikken er muligens et politisk lurt trekk, men alt avhenger av hvilke virkemidler hun får til rådighet og hvilken vilje regjeringa viser for å legge om en kurs som svært mange rundt om i distriktene er misfornøyde med. Det er mye å ta tak i.

God helg!