Debatt

Tilbakespill om mottak av spesialavfall på Raudsand

Representanter fra Molde Høyre skriver i Driva (14.02.20) om mottak av spesialavfall på Raudsand, og spør «om MDG er imot fordi noen har sagt de skal være det». Her er vårt tilsvar.
Meninger

MDG kritiske fra 2017

I kommuner der MDG har hatt lokallag i Møre og Romsdal, har man fra 2017 vært kritiske til at et nytt deponi for farlig uorganisk avfall skal etableres ved Raudsand. Det har altså ikke vært en ny sak for oss. Vi har på denne tiden satt oss grundig gjennom saksutredninger, høringssvar på planene og opplysninger om metodene som blir brukt i dag. Prinsipprogrammet vårt slår fast at økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, «i solidaritet med framtidige generasjoner, mennesker og natur». Dette er også bakteppet for vår vurdering bak fellesforslaget i Molde kommunestyre 06. februar om å kunne behandle planene for deponi på Raudsand politisk i det nye kommunestyret.

Omfattende usikkerhetsmomenter

Når representantene fra Høyre i sitt leserinnlegg undrer seg over reaksjonene mot planlagt deponi på Raudsand, tar de utgangspunkt i de eksisterende deponiene på Langøya og Mo i Rana. De går ut fra at gode erfaringer derfra vil være overførbare til Molde. Hvordan kan de være sikre på det? Norge er selvfølgelig forpliktet til å håndtere avfall; spørsmålet er også hvor og hvordan dette best vil gjøres. MDG mener at det fortsatt er omfattende usikkerhetsmomenter til lokaliseringen på Raudsand.

Det uorganiske farlige avfallet

Deponiet på Raudsand forventes å ta imot 1.000.000 tonn uorganisk spesialavfall årlig, fordelt på ti fjellhaller med volum på 375.000 m3 på hver, og en samlet mottakskapasitet på 20.000.000 tonn. På hjemmesiden til Bergmesteren, står det listet opp hvilke farlige uorganiske stoffer som skal fraktes langs kyst og landeveg sørfra og til Nordmøre og Romsdal for behandling og deponering. Totalt 10 typer avfall nevnes: Salter, syrer, baser, løsninger og bad, slaggstøv, flygeaske, katalysatorer, litiumbatterier, metallhydroksider og tungmetaller. Det mangler informasjon om mengden av hver av disse stoffene som skal fraktes, og hvor de opprinnelig kommer fra.

Problematisk logistikk

En av usikkerhetene ved deponering er frakt og omlasting. Selv om eksperter sier at farlig avfall bør lagres tørt, er det ingen garanti ut fra tilgjengelig informasjon i dag at fjellhallene kan holde seg tørre de neste århundrene.[1] I tillegg kan sjøfyllingen som er planlagt for å kunne bygge et stort nok kaianlegg være en risikabel affære, noe blant andre Naturvernforbundet grundig har argumentert for.

Ny teknologi og Bærekraftsmål 12

Informasjon fra Bergmesteren sier at deponiet på Raudsand vil bidra til en sirkulær virksomhet. MDG stiller seg tvilende til å kalle dette prosjektet for sirkulært, uten at dette kan vises til i konkrete planer. Vi er imidlertid enig med representantene fra Høyre i at håndtering av farlig avfall er nødvendig, og må gjøres mer miljøvennlig. Ny teknologi vil kunne gjøre det enklere for bedrifter som produserer giftig avfall å integrere stoffer i sirkulær produksjon. Kortreist resirkulering av farlig avfall tilbake til annen produksjon på selve produksjonsstedet bør være et selvsagt krav fra myndigheter til regionalt næringsliv. Andre alternative metoder for gjenvinning er i ferd med å utvikles. Norsep har utviklet teknologi som ifølge dem selv kan fjerne tungmetaller fra flygeaske. Slik kan metallene gjenvinnes og bli en ressurs på ny i nærheten av forbrenningsanleggene, og behov for deponi kan reduseres tilsvarende.[2] En slik teknologi mener vi er mer i samsvar med Bærekraftsmål 12 (bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre) og EUs direktiv om sirkulærøkonomi og håndtering av avfall på kortest mulig avstand.

Gammel forurensing ikke tatt hånd om

Bergmesterens hjemmeside vektlegger hvordan de skal rydde opp i eksisterende sekker med forurenset masse fra tidligere virksomhet, når de eventuelt kommer i gang på nytt på Raudsand. Den samme bedriften har i mange år hatt full anledning til å rydde opp etter tidligere virksomhet i de nedlagte gruveområdene. Dette har ikke blitt gjort. Vi er også usikre på om det er tatt tilstrekkelig hensyn til faglige vurderinger av mulige kjemiske reaksjoner over tid, framtidig gassutslipp og mulig avrenning av farlig vann fra grunnen.[3] Framtidige utslipp kan være farlig for mennesker og miljø på land og i fjorden, spesielt på lang sikt.[4]

MDG fortsatt kritisk

Den samlede mengden informasjon begrunner vårt standpunkt, som vi også gikk til valg på i fjor; vi er fortsatt imot planlagt deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand. Vi støtter oss til et føre-var-prinsipp for våre neste generasjoner, faglige vurderinger fra forskningsmiljø og innsigelser fra nabokommuner.

Mette Lassen Buchholz, Knut Iversen Foseide, Rannveig Hana (kommunestyrerepresentanter for Molde MDG), Ingvild Espelid Wold (lokallagsleder for Molde MDG), Germain Schmid (kommunestyrerepresentant for Sunndal MDG).


[1] Arne Bjørlykke, geolog, i høringsuttalels til reguleringsplanen.

[2] Brev til Klima- og Miljødepartementet fra MDG v/Rasmus Hansson og stortingsvara Per Espen Stoknes, oktober 2017.

[3] Erik Langset, geolog, i høringsuttalelse til reguleringsplanen.

[4] Liv Solemdal, rådgiver i NORSØK, Tingvoll, i høringsuttalelse til reguleringsplanen.