– Terskelen for de unge blir stadig større å trå over for å komme inn i en av landets viktigste næringer

Er vi så uenige Reiten?
Meninger

I intervjuet med meg i budstikka 18. februar, tror jeg det var mange som feiltolket mitt budskap. Min intensjon var på ingen måte å henge ut de som nå velger å avvikle driften og selge sin melkekvote. Jeg unner hver og en hardtarbeidende bonde i et helt liv å velge selv hvordan en vil bruke sin inntekt.

Mitt budskap var at jeg begynner å bli alvorlig bekymret for utviklinga i landbruket i Møre og Romsdal, og for så vidt hele landet. Marked og inntekt går drastisk ned, importen av landbruksvarer eksploderer, og vi opplever negative trender rundt kjøtt og melk. Terskelen for de unge blir stadig større å trå over for å komme inn i en av landets viktigste næringer. Dette bekymrer meg.

Når Reiten sier han tar meg i skole, aksepterer jeg det. Det er i skole og livets lære man utvikler seg. Reiten er en av de politikerne som virkelig ser næringas utfordringer og jobber for den norske bonden. Det skal han ha mye ros for.

Det er riktig det Reiten sier om avtalen mellom faglaga og staten. Utkjøp av 40 mill. liter melk måtte til for å få ned overproduksjonen. Jeg er ikke uenig når avtalen ble som den ble. Reiten framstiller det som friske midler fra landbruks og matminister Olaug Bollestad. Men det blir spennende å se i årets jordbruksoppgjør om disse midlene går på bekostning av inntektene til aktive bønder. Jeg tillater meg å sitere fra nedskaleringsprotokollen mellom staten og Norges Bondelag; « partene vil videre ta hensyn til det statlige bidraget i oppkjøpsordningen ved finansiering av jordbruksoppgjøret i 2020»

Slik jeg tolker dette har landbruksnæringa fått 200 mill. på forskudd i årets jordbruksoppgjør. Betyr dette at det går på bekostning av inntekten til aktive bønder? Jeg håper jeg tar feil! Vi får svaret når tilbudet fra staten blir lagt fram. Vi i Møre og Romsdal bondelag mente at det mest riktige ved nedskaleringen ville ha vært å plukke likt av grunnkvotene hos alle i hele landet. Da ville alle ha bidratt likt og ikke noen hadde følt seg «overflødige», slik som vi har sett enkelte har uttalt i media rund sitt salg av kvote. Grunnkvotene har blitt endret både opp og ned ved tidligere anledninger. Det kunne også blitt gjort denne gangen. Da hadde vi kanskje opprettholdt flere bruk og fått flere med oss videre.

Møre og Romsdal er ett av de fylkene som har respondert mest på utkjøpsordningen. Per dato er det 55 produsenter som vil selge sin melkekvote. Dette utgjør ca. 5,3 mill. liter melk og er en stor verdiskapning i fylket. Er det sånn vi ønsker det?

Vis Bollestad og Reiten virkelig vil gjøre noe positivt for utvikling av norsk landbruk, så har han rett i at forbrukernes trender ikke kan vedtas politisk. Men de kan være enda mere aktive slik som både Reiten, Bollestad og Ropstad har vært de siste dagene om å forsvare rødt kjøtt og landbruket i klimadiskusjonen. Det også politisk mulig å gjøre noe med både tollvern, pu-ordningen for melk og budsjettmidler som vil styrke norsk landbruks konkurransekraft i høgkostlandet Norge.

Min hovedoppgave framover blir å jobbe for den aktive bondes vilkår, slik at det også i framtida blir noen som vil overta garden og skape liv i distriktene.


Hilsen

Konrad Kongshaug

Fylkesleder

Møre og Romsdal Bondelag