Debatt

- Det er trist at «Klimakur 2030» resulterer i en snever debatt om kjøttforbruk

Behovet for å kutte utslipp av klimagasser er en av flere tungtveiende grunner til at vi bør redusere importen av mat til Norge. Dette har Miljødirektoratet lagt vekt på i sine anbefalinger til hvordan Norge skal nå klimamålene i 2030.

Arne Ivar Sletnes, fagsjef internasjonale spørsmål, Norsk Landbrukssamvirke.  Foto: Norsk Landbrukssamvirke

Meninger

Etter at rapporten Klimakur 2030 ble lagt fram 31. januar, har debatten i stor grad dreid seg om redusert forbruk av kjøtt som virkemiddel i klimapolitikken. Rapporten har heldigvis en mye bredere tilnærming til jordbruk, mat, bærekraft og klima enn debatten skulle tilsi. Det er nedslående at viktige faglige rapporter gang på gang blir fulgt opp med en ensporet debatt om kjøttforbruk.

Norge skal ikke eksportere utslipp

Miljødirektoratet understreker at de har vurdert løsninger som står seg i et nasjonalt så vel som globalt perspektiv. Sentralt står regjeringens prinsipp i Granavolden-erklæringen som sier at Norge ikke skal gjennomføre nasjonale tiltak som bidrar til flytting av utslipp til andre land eller til økte globale utslipp.

Andelen norsk mat skal opp

I Miljødirektoratets tiltakspakke for å kutte klimagassutslipp i jordbruket de neste ti årene, så forutsettes det derfor at forbruket skal dreies mot mer norskprodusert mat og mindre importerte varer. En økning i forbruket av vegetabilske mat skal i hovedsak dekkes av varer produsert i Norge. I ei framtid med endringer i kjøttforbruket skal andelen norskprodusert kjøtt økes.

Importen av mat øker

Da er det et paradoks at 60 prosent av den maten vi spiser er importert, og importen øker hvert eneste år. I 2019 økte importen av ost med seks prosent. Importen av varer som vi anbefales å spise mer av, som frukt, grønnsaker og kornvarer, øker også.

Norsk biff er mer klimavennlig enn biff fra andre deler av verden

I 2018 spiste vi nordmenn om lag 11 000 tonn storfekjøtt som ble importert fra andre land. Kjøtt resulterer i utslipp uansett hvor i verden kjøttet produseres. FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, har imidlertid i rapporten Tackling Climate Change through Livestock slått fast at den norske biffen er mer klimavennlig enn biff som er produsert i mange andre deler av verden. Dette skyldes effektiv produksjon, dyr som har god helse og utnytter fôret godt, og at produksjonen ikke fører til avskoging i landet vårt.

Klimagassutslippene i jordbruket skal ned

Konsekvensen av matimporten er at Norge eksporterer stadig mer klimagassutslipp til andre land. Derfor er det noen tiltak det haster med å gjennomføre. For det første må vi legge innsats i å redusere utslippene per produsert vare, enten det er kjøtt, melk eller andre produkter.

Innovative jordbruksorganisasjoner er allerede i gang med mange lovende aktiviteter. Norske genetikkmiljøer i verdenstoppen avler frem mer klimavennlige dyr. Det pågår utviklingsarbeid for å redusere utslipp fra husdyrgjødsel. Det utvikles fôr og tilsetningsstoffer som reduserer dyrenes metanproduksjon. Det er imidlertid behov for et betydelig løft i forskning og utvikling på området.

Handelspolitikken må endres

I tillegg må myndighetene bidra med virkemidler som stimulerer til å styrke konkurransekraften i norsk matproduksjon. Dette er nødvendig for å øke norskandelen og redusere importen av mat.

For å lykkes kommer vi ikke utenom endringer i handelspolitikken. Vi trenger en handelspolitikk som gjør det lønnsomt å tilby forbrukerne klimavennlig og bærekraftig produsert norsk mat.

Arne Ivar Sletnes

Fagsjef Internasjonale Spørsmål Norsk Landbrukssamvirke