Pasientrettigheter i krisetider

Kronikk fra Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal.

Illustrasjonsbilde. 

Meninger

I Norge har vi sterke og gode pasientrettigheter. Lovfestede krav som gir oss rett til helsehjelp og omsorgstjenester, rett til informasjon, rett til å bytte sykehus, rett til å ha med oss pårørende, frister for vurdering og behandling, og rett til å være med å bestemme i eget liv. Disse rettighetene kan vi ha fordi vi har en velutbygd helsetjeneste, god tilgang på utstyr og ressurser, kompetent helsepersonell, korte ventetider og operative helsemyndigheter.

Nå er vi i en situasjon der vurderingstimer, operasjoner og kontrolltimer blir utsatt på ubestemt tid, og frister brytes. Pårørende blir nektet adgang til sykehus og sykehjem, fastlegene har sprengt kapasitet og det er liten tid til medvirkning og informasjon. Mange spør om sykehus og kommuner kan sette viktige pasientrettigheter til side uten videre. Hva med konsekvensene for den enkelte, og hvor lenge må vi vente?

Her i landet har vi både smittevernlov og beredskapslover. Når disse spesiallovene tas i bruk, settes i prinsippet alt annet regelverk som kommer i konflikt med disse, til side. I en krisesituasjon kan samfunnsperspektivet blir tillagt større vekt enn individuelle rettigheter. Samtidig er det slik at de som har behov for helsehjelp, har de samme helseutfordringene i en krisetid som i en normalsituasjon. Ingen blir friske av å bli tatt ut av en operasjonsliste og satt på venteliste. Kroniske smerter, uavklarte tilstander og frykt, gjør livssituasjonen vanskelig og skremmende for pasienter og pårørende.

Alle pasienter og brukere har i utgangspunktet rett til helse- og omsorgstjenester, også i en krisesituasjon, men hva som regnes som "nødvendig" og "forsvarlig" vil kunne endre seg nå, avhengig av tilgang til ressurser, utstyr, personell og kompetanse. Ressursknapphet og rasjoneringer kan tvinge både ledere og helsepersonell til å måtte foreta mer brutale prioriteringer enn de noen gang har gjort. Dette er krevende, både for de som må ta de vanskelige beslutningene, og for de som får beskjed om at helsehjelpen utsettes. Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppfordrer kommunene til å både tenke og handle kreativt for å sikre at tjenestene som blir ytt er forsvarlige, og viser til at kommunen til enhver tid plikter å gi nødvendige og forsvarlige tjenester. Helsedirektoratet utarbeider dokumenter som skal være til hjelp og støtte i vanskelige prioriteringssituasjoner. Kriteriene gjør at ressursene skal tildeles på en rettferdig måte, og at pasienter og brukere kan være trygge på at alle vurderes etter de samme kriteriene.

Hovedprinsippet i de nye kriteriene er at pasienter i minst mulig grad skal møte opp fysisk hos helsetjenesten. Dette både for å hindre smitte, men også for å beskytte pasienter i risikogruppene. Det skal alltid være en individuell vurdering av om kontrollen eller innleggelsen kan utsettes eller gjennomføres som telefonkonsultasjon. I situasjoner med betydelige kapasitetsutfordringer vil kun kritisk syke pasienter få hjelp ved legevaktene, mens andre må vente. Brukere som får hjemmetjenester kan få disse redusert til kun nødvendige helsetjenester, og flere pasienter skrives tidligere ut fra sykehusene. Livsnødvendig øyeblikkelig hjelp skal uansett prioriteres.

Som ombud får vi spørsmål om vi blir bekymret når pasientrettigheter settes til side. Det er umulig å ikke være bekymret slik situasjonen er akkurat nå, men vi må samtidig ha tillitt til at helsepersonell foretar gode medisinskfaglige vurderingene og prioriterer riktig. I en krisesituasjon er direkte informasjon til pasienter, brukere og pårørende ekstra viktig. I tillegg er det viktig å fortsatt sørge for at retten til medvirkning ivaretas når kommunale tjenestetilbud vurderes/ endres. Jeg håper derfor det lages gode rutiner slik at disse pasientrettighetene uansett opprettholdes.

Pasient- og brukerombudets kontor er stengt for publikumsbesøk, men vi er tilgjengelig på telefon og e-post. Som offentlig virksomhet må vi forholde oss til den krevende situasjonen helsetjenesten nå står overfor. Vi har til nå hatt god dialog med helseforetaket gjennom kontakt med fagdirektør, og vi må også i denne situasjonen gjøre det vi kan for å redusere belastningen på sykehus og kommuner. Med dette utgangspunktet vurderer vi nå helt konkret om og hvordan vi best kan bistå de som tar kontakt med oss.

Hanne Haavde Stenseth
Pasient- og brukerombud i Møre og Romsdal