Fiske i surna - en tradisjon:

- Vi ser hvert år at vi kunne tatt en fin tur til USA, Frankrike eller England for det beløpet vi legger igjen i Surnadal om sommeren

- Det er noe med tradisjon og venner. (Leserinnlegg).

Veggpryd: Surnalaks.  Foto: Privat

Meninger

For over 50 år siden reiste bestefar hele veien fra Toten til Surnadal.

Den gangen var det ingen kort tur å reise så langt for å fiske laks. Bilene var annerledes den gangen, de pustet og peste for å komme forbi det ene fjellet etter det andre. Veiene var vel av en helt annen kvalitet også. Smalere og mer ujevne. Så turen oppover var lang og uendelig, før man kom til surna.

Vel framme der man skulle overnatte var det å pakke ut sakene, få seg litt mat og hilse på gamle venner, før man tok med fiskestanga og bosatte seg ved elvebredden for å ta storlaksen.

Bestefar holdt på med dette i veldig mange år og det ble tatt mange og store laks den gangen.

Så ble det barn, og den ene sønnen fikk seg en kone.

Etter en tid ble turene med bestefar og sønn, samt svigerdatter. Svigerdatteren viste seg å være en habil fisker som også tok masse laks. Ikke bestandig så morsomt for den mannlige del av familien da.

Svigerdatteren viste seg å være en habil fisker.   Foto: Privat

Bestefar (den gangen faren), og hans sønn med kone dro hvert år oppover for det store fiskeeventyret. De skaffet seg kamerater i Surnadal som de hadde kontakt med livet igjennom. Noen ganger var det faktisk fire fra familien som dro oppover for å fiske.

De levde et fritt liv hvor det nok også ble festet en del.

Etter hvert ble jo bestefar borte, men laksefisket fortsatte. Det ble jo mer inntekt etter som årene gikk også, så fiskeutstyret ble bedret.

Billige fiskestenger med ABUmatic sneller ble byttet ut med Ambassadeur sneller og ABU Atlantic stenger. Den gangen var dette State of The art.

Nå var det sønnen og hans datter som overtok. Noen trodde vel at laksefiske tradisjonen stoppet der. Men nei da. Hvert år ble ungene satt bort til slektninger og de dro oppover til surna for å fiske. Laksen de fikk ble verdsatt høyt. Mor og far spiste laks, mens ungene måtte klare seg med annet.

Årene gikk og nå er også den generasjonen borte. Vi begynte fiske i 2006. På disse årene har vi fått en del fisk å mye venner i surna. For oss har tradisjonen fra bestefar, mor og far gått i arv.

Hvert år har vi forberedt turen til surna nøye. Arbeidsplassen må vite når vi skal ha fri i februar, Så er det forberedelse av ting vi skal ha med og økonomien i dette.

Vi ser hvert år at vi kunne tatt en fin tur til USA, Frankrike eller England for det beløpet vi legger igjen i Surnadal om sommeren.

Det har vært en del skjær i sjøen for laksefiske i surna ser vi.

Nye folk overtar eiendommer ved dødsfall og salg. noe som vi ser medfører til problemer med å fortsette laksefiske i Surnadal. Å vite at vi har fiske hver sommer i surna er ikke lenger helt sikkert.

Så slik det er nå kan det se ut som en veldig lang tradisjon har begynt sin avslutning. Vi har snakket med andre som også har fisket i Surnadal som opplever det samme.

Vi har fisket en del sammen med den eldre garde, som har fisket i surna i mange år. Da har vi fått bekreftet at det er blitt en elv med mye mindre fisk enn før.

rekrutteringen på laksefiske er også som så mye annet ikke det samme som før. Så jeg må si det overasker meg at utviklingen går i den retning at man vil prise bort lakseturismen som jeg tror hadde gitt mye inntekt til Surnadal.

Men vi kommer og fisker i år, men er ikke sikker på hva som skjer fremover.

Om det skal være et problem å få til en laksefisketur til Surnadal slik det er nå. Vi bor ved Lierelva, som er lakseførende. Drammenselva er 10 minutter herfra og Numedalslågen ca. 40 minutter fra her.

Men det er noe med tradisjoner og venner.

Reidun Kvaksrud og Truls Einar Kalkvik-d'Orleans,

Tranby