Meninger

Dordi Skuggeviks fordommer om ukrainere og surrogati

"Gjør dette at vi kan slå oss på brystet og hevde at vi har et så mye bedre menneskesyn enn ukrainerne?"

Bjørn Johan Berger. 

Meninger

I et debattinnlegg i Driva 26. mai skal Dordi Skuggevik ha ros for at hun problematiserer surrogati og fattigdom, men hun har utvilsomt en jobb å gjøre når det gjelder sitt eget menneskesyn. For hennes analyse blir mer enn drøy når hun forteller at «betongkommunismen har ødelagt det kristne menneskesynet [i Ukraina] – og gitt befolkningen et materialistisk menneskesyn der mennesket bare er en kjøttklump». Hvor tar hun dette fra?

Først og fremst er det grenseløst fordomsfullt å skjære en befolkning på nær 45 millioner over samme kam fordi noen få mennesker tilbyr surrogati til kjøpesterke mennesker i vestlige land. Slikt er rett og slett ikke forenlig med grunnleggende kristne verdier. Dessuten er det ingenting som tydere på at ukrainere er noe mindre kristne enn nordmenn – snarere tvert imot.

Skal man følge denne logikken ett skritt videre, må jo alle nordmenn – herunder Skuggevik – stå ansvarlig for hva vi tillater i Norge og noen få nordmenns kjøp av surrogati. Det sier seg selv at et slik tankegods faller på sin egen urimelighet.

Et annet aspekt er at surrogati er lovlig i ulike valører i en rekke land, herunder i Israel, India, Russland, Thailand, Sør-Afrika, Hellas, Nederland, Australia, og i flere delstater i USA. Hvis det skulle være riktig som Skuggevik vil ha det til at befolkningen i Ukraina betrakter andre mennesker som en kjøttklump, må hun i så fall mene at dette også gjelder for befolkningen i disse landene – til sammen minst et par milliarder mennesker.

I Norge er derimot surrogati ulovlig, men det er lovlig for nordmenn å kjøpe tjenesten i andre land. Det samme gjelder for eksempel også i Sverige og Tyskland. Så hva forteller dette om oss? Gjør dette at vi kan slå oss på brystet og hevde at vi har et så mye bedre menneskesyn enn ukrainerne?

Skuggevik har imidlertid rett når hun forteller at Ukraina er et fattig land etter 70 år med kommunisme. For egen del kan jeg tilføye at ukrainerne deretter ble utsatt for et korrupt vanstyre i et par tiår. Revolusjonen i 2014 var et forsøk på å kvitte seg med dette åket, men den allerede svake økonomien gikk på en voldsom smell da Russland svarte med å annektere Krimhalvøya og starte en krig i Øst-Ukraina.

I kjølvannet av alt dette befinner det seg mange menneskeskjebner i Ukraina som streber etter en bedre fremtid. En gjennomsnittlig månedslønn ligger på rundt 4.000 kroner, og mange ukrainere lever i fattigdom. Det sier seg selv at 10 årslønner for et surrogatbarn kan bli fristende når fremtiden ellers virker håpløs. Denne siden ved surrogati er selvfølgelig svært problematisk, fordi det kan presse mennesker til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort.

Til sammenligning skal vi ikke lengre tilbake enn til 1950-tallet før det var vanlig å se rubrikkannonser i norske aviser der fortvilte mødre averterte sine ufødte eller nyfødte barn til adopsjon. Det var selvfølgelig ikke deres menneskesyn som drev dem til dette, men fattigdom og stigmatiserende holdninger til barn født utenfor ekteskapet.

Forhåpentligvis vil befolkningen i Ukraina etter hvert oppleve bedre tider, basert på mer demokrati, mindre korrupsjon, og en mer rettferdig og rasjonell fordeling av ressursene. I så fall kan det bety at vi vil se færre ukrainske surrogatmødre i fremtiden.

Samtidig er det å håpe at Skuggevik vil utvikle et betydelig mer nyansert syn på ukrainere i sin alminnelighet, og heller granske Norges egen dobbeltmoral når det gjelder surrogati.