Stangvik-festivalens bombe - Sigrid & Sjostakovitsj!

Post festum.

Konkurransen i gang: Sigrid Vetleseter Bøe er teken ut til å delta i Dronning Sonja internasjonale musikkonkurranse. Fredag kl 11.40 skal ho elden første gong i konkurransen.  Foto: Privat

Meninger

Stangvik-festivalen som foregikk rundt Olsòk, er det litt sent å skrive om i september, men det er umulig å glemme festivalens bombe: Sigrid Vetleseter Bøe og Trio Alpaca med Sjostakovitsj’ sangsyklus: Sju sanger for sopran og klavertrio – til dikt av Alexander Blok – f.1880 i St.Peterburg – men av tysk avstamning – som hyllet 1917-revolusjonen i Russland. Han er ansett som en av de store symbolister, og hadde kontakt med miljøene i flere land i sin tid.

Sangsyklusen ble tilegnet den store russiske sopranen Galina Vishnevskaya og henne mann, den berømte cellisten Mstislav Rostropovisj. Det blir sagt at dette var en avskjedsgave fra Sjostakovistj da paret forlot Sovjet og bosatte seg i utlandet, mens han ble værende.

Vi – Ole Dahl Rossbach og undertegnede, var overlykkelige over å ha klart å kare til oss billetter til festivalens kirkekonsert, og satt der og trodde at Sigrid nok ville glede oss med et par flotte sanger. Men: det skulle bli et SJOKK! Hun var plassert til slutt i programmet, og vi fikk hakeslepp og bakoversveis da vi forstod hva som var på gang. Rossbach hadde hørt sangsyklusen en gang på konsert for lenge siden, men har ikke dette i sin enorme platesamling. Jeg kjente ikke til dette repertoaret, enda jeg har vært opptatt av Sjostakovitsj i mange år nå.

Det bar avgårde – og med Trio Alpaca blir det fort krutt i svingene så det lukter svidd av emosjoner og drastiske opplevelser ellers – og med Sigrid på toppen av dette med sitt temperament, må både Blok og Sjostakovitsj ha hatt en lykkelig dag i sin himmel!

Sigrid kom veldig til sin rett: hennes vakre, ofte overraskende dybde, hennes vidunderlige pianissimi – samtidig som hun fikk slått ut hele dramaet i stemmen i stor høyde. Det er sjelden å oppleve et repertoar som i de grader viser hele registeret til en stor sopran. Men så var ikke dette skrevet for hvem som helst av verdens sopraner på Sjostakovitsj’ tid. (Det er bare å google Vishnevskaya.) Ole Dahl Rossbach, som jeg mener har vært en av Norges beste musikkritikere, sa: - Hvis det var blitt gjort opptak av dette denne dagen i Stangvik og gitt ut på plate, ville det ha blitt en sensasjon!

Publikum ble helt satt ut. Jeg har bare opplevd det to ganger før i Surnadal: da Sigrid kom ut på Kleva og satte i med Richard Strauss: Morgen, akkompagnert av Anders Larsen og Trygve Brøske, og da Anders Larsen og Trygve Brøske gikk rett på publikum i det tidligere bedehuset på Surn’dalsør’n – med Arvo Pärt: Spiegel im Spiegel.

Stor kunst skal en gi rett til publikum uten å tygge den for dem først. Det ble litt «tygget først» når oversettelser av Bloks dikt ble lest først. Det punkterte drivet, linjen og dramaet. – Som korleder og repetitør ved Kristiansundsoperaen – Elin Person, sa senere: «Det hadde klart seg med titlene på norsk som vi hadde i programmet. De indikerte hva det dreide seg om.» - Ofelias sang, Gamayun, profetens fugl, Vi var sammen, Byen sover, Stormen, Hemmelig symbol, Musikk.

Sigrid sang selvfølgelig på russisk, så hun holdt i-paden diskret foran seg med tekstene, men jeg så ikke at hun kikket på «jukselappen» en eneste gang. «Det hemmet henne overhodet ikke.» sa Ole Dahl Rossbach etterpå.

«Sigrid kommer til å bli stor.» sa komponisten Ole Karsten Sundlisæter, da jeg rapporterte om tildragelsen i Stangvik. «Hun er allerede stor,» svarte jeg. Det er veldig spennende at Sigrid nå går inn i denne typen repertoar, og at hun og Trio Alpaca har funnet sammen – og hvor heldige vi er at hun kommer hit til oss og prøvekjører nytt repertoar! Takk!


Glærum, 4.sept. – 2020.

Dordi Skuggevik