- Derfor er jeg også så sjokkert, trist og redd

Skal vi ha et kulturbudsjett? Da må vi bruke det riktig og sikre nasjonalskatten vår.

Tøffe tider for tidligere Møremusikarane Fjord og Fjell. På bildet: Jo Inge Nes (fra venstre), Øystein Sandbukt, Peter Wergeni og Audun Skorgen.   Foto: Bjoern M Oeveraas

Meninger

For omtrent tjue år siden sto jeg på en scene et eller grisgrendt sted i fylket og koordinerte konferansierer, lydmenn og aktører i UKM. Et nytt band kom inn på scena, mens jeg geleidet en danser ut, og jeg overhører en av lydteknikerne si «De der er fra Sunndal. Det ser du på at gitaristen bærer gitaren høyere enn de andre rockebanda, og det er fordi de har Øystein Sandbukt der!». Kommentaren høstet anerkjennende kommentarer fra alle rundt oss om hvor heldig Sunndal er og jeg kjente at jeg vokste noen centimeter i stolthet over hvor jeg kommer ifra.

Det var første gang jeg kjente på den sterke identiteten som lå i å komme fra «kulturkommunen Sunndal». Siden er det blitt mange slike øyeblikk, og jeg har nesten følt meg litt opphøyet selv, som kommer fra et sted med slike fantastiske ambassadører. Enten det er på sær jazzkonsert i Oslo, eventjobb på den ytterste, forblåste øy eller i høylitterære kretser, snubler jeg over noen som assosierer hjemstedet mitt med Fjord & Fjell, eller en av de tre musikerne individuelt. Det har til og med gitt meg kred, at jeg kommer fra samme sted som slike eminente musikere. Og jeg har vært så stolt over det. Å komme fra kommunen som «har» disse karene, har vært både et adelsmerke i kulturelle miljø og en identitet jeg har kunnet være stolt av.

Derfor er jeg også så sjokkert, trist og redd når jeg nå registrerer at «kulturkommunen» vurderer å ikke ansette Peter, Jo Inge og Øystein når jobbene deres for fylkeskommunen nå forsvinner. Hvordan kan det skje? Hvor er fakkeltoget, underskriftskampanjen og protestene? Hvor kan jeg melde meg til lenkegjengen? Dette er ikke mulig, tenker jeg. Det skjer ikke i min kommune.

Men forslaget står der. Og avisstormen jeg forventer uteblir.

Joda, det er mer dramatisk for folk å miste skolen sin eller oppleve kutt i omsorgen for de pleietrengende, jeg vet det. Men jeg vet også det at ingen er så fattig som et sted som mister kulturen sin. Og det gjør vi om vi mister disse bautaene av noen musikere! Vi har mange flinke folk i kulturlivet i Sunndal, men mister vi disse tre, kan vi bare begynne å speide etter andre steder å bo, vi som trenger kultur for å leve. Dette høres kanskje dramatisk ut, men Jo Inge, Peter og Øystein ER kulturskolen. Og hva skjer om Jazzåteatret ikke får en resurs som Jo Inge til produsentrollen, storbandet står uten Peter eller Rockeklubben ikke har store høvding Øystein? Hvor mange kulturarrangement står disse karene for i løpet av et år? Det er mange. Hvor mange medvirker de i? Veldig mange. Hvor mange store, musikalske øyeblikk har de gitt oss? Utallige.

Vil man snakke om tall, kan en jo regne litt på hva kommunen vil tape i skatteinntekter når disse tre forsvinner fra kommunen vår, fordi vi ikke verdsatte dem mens de var her. Jeg tør våge en påstand om at det nok er mer enn det koster oss å beholde dem.

Og skal vi snakke politikk, er det flere elementer her: Hvis du ser på bolyst eller folkehelse, er det nesten umulig å sette en prislapp på den verdien det har at disse tre bor og jobber, bidrar og byr på alt de har i samfunnet vårt. Er fokuset barn/familie/oppvekst, kan det umulig være noen tvil om verdien de har: Den er skyhøy! Ikke bare er de ekstremt dyktige og engasjerte lærere i kulturskolen, de er rollemodeller og samfunnsbyggere og sterkt medvirkende i det frivillige kulturlivet. Alle disse tingene er VIKTIGE for folks trivsel, helse og tilhørighet. Og så var det den lille posten kultur, da. Vi skal vel fortsatt ha et kulturbudsjett i Sunndal kommune? Eller?

Gitt at Sunndal kommune skal ha et kulturbudsjett, og at det skal være over en million norske kroner, er det for meg en no brainer: Jo Inge, Peter og Øystein må ansettes. Nå!

Kutt vil kjennes over hele linja i år. Og det vil gjøre vondt. Men noen tap kan man aldri hente seg inn fra. Og ta det fra en kulturjunkie med lang fartstid som kulturjournalist: Dette tapet kan vi ikke bare hente inn igjen senere. Mister vi dem, har vi skutt oss selv i begge beina med kikkertsikte og avsagd hagle.

Så, kjære politikere, dere skal gjøre noen håpløst vanskelige valg, og jeg misunner dere ikke. Men husk at dere forvalter mer enn de mest grunnleggende behovene våre. Dere skal også forvalte hvem vi er og hvem vi skal være. I den sammenhengen er kultur eksepsjonelt viktig! Fjord & Fjell har vært en merkevare vi kunne være stolte av å ha noen aksjer i. La oss fortsette å være det, og la oss fortsette å leve på de fantastiske kulturopplevelsene disse tre gir oss. I en tid da det blir strieskjorte og havrelefse, kan det være karamellen som gjør det hele levelig.

Og som et lite postscript: Jeg hadde et lignende innlegg før fylket skulle avgjøre distriktsmusikernes skjebne i fylkestinget. Støtten var overveldende, også fra dere politikere. Men ingen gjorde noe med det. Det var fylket. La oss vise at vi i kommunen Sunndal verdsetter dem, og alt de har gitt oss i tretti år. Ansett dem! Det er det riktige å gjøre. For oss alle.

Øksendal 28. september 2020

Eva Bruseth Gikling, kulturjournalist og kulturelsker