Etikk og økonomisk omstilling i kommunen: - Det som er uforståelig er at enkelte ting alltid skal skjermes

Nå er krybben tom og hestene gnager vilt både på tak og vegger.

Det kan bli flere som må ta skolebuss om kommunedirektøren får det som hun vil.  Foto: Tommy Fossum

Meninger

Dette er tydeligere enn noen gang før i Sunndal kommune, både i lokalpressen og i sosiale media. Vi har tidligere vært i tilsvarende situasjoner og kritisert det vi mener er mangel på etikk og verdier i mønsteret som kommer frem når det fremlegges forslag til sparetiltak.

SL Sunndal er ikke et politisk parti og vi må derfor begrense oss til å kommentere forslagene til tiltak innenfor oppvekst. Generelt kan vi likevel si at vi er sterkt kritiske til en trend som preges av at interessene til ressurssterke voksne med ambisjoner om å utvikle egen karriere i kommunen synes bli prioritert høyere en svake grupper når det legges frem forslag til sparetiltak.

Kommunedirektørens forslag innebærer kutt i spesialundervisning tilsvarende 0,8 mill. og to nedlagte skoler, samt avvikling av kantinetilbudet på ungdomskolen, opphør i søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO, øking av SFO-satsene og reduksjon i antall lærlinger. Alle tiltakene svir og alle rammer svake samfunnsgrupper. Små barn, barn med lærevansker, ungdom og småbarnsfamilier.

– Men det er ikke disse forslagene som er uetiske, det er det mangelen på andre forslag som er. Vi skjønner jo alle at det må spares og at det vil svi. Det som er uforståelig er at enkelte ting alltid skal skjermes.

Erling Outzen stilte 24.09. i Aura avis spørsmål om hvor mye man kunne spart på å revurdere den topptunge organiseringen av oppvekstsektoren i Sunndal. Han peker på at de er seks personer som jobber med oppvekst på rådhuset, noe som er et veldig høyt tall sammenlignet med andre kommuner. –Også sammenlignet med de nærmeste byene i fylket.

I 2018 hadde vi også en runde med sparetiltak som rammet grunnskoletjenesten, der det samme spørsmålet kom opp. Da bidro daværende skolesjef med følgende redegjørelse:

«I Sunndal er det ifølge leder i grunnskoletjenesten, Liv Ingrid Horvli, en administrativ stilling over rektornivået; skolesjefen. (...) Det er ytterligere 3,5 stillinger i grunnskoletjenesten, som Horvli forklarer er fagstillinger som støtte for skolene, inkludert en stilling som logoped.

(sitat, Driva 11.12.2018)

Det er altså 3,5 stillinger som, med unntak av logopeden, ikke jobber direkte med elevrettet arbeid, og heller ikke med administrasjon. Logopeden utgjør 0,5 stilling ut fra hva vi har fått opplyst. De skal fungere som ressurser for rektorene og drive med skoleutvikling. Dette legitimeres av den nåværende skolestrukturen.:

«Vi har små skoler i vår kommune, og det er viktig at disse har tilgang til kompetanse og kapasitet de ikke selv kan inneha hver for seg. så lenge jeg har vært i kommunen har vi hatt et pedagogisk senter felles for skolene, som til ulike tider har gitt ulik støtte til skolene ut fra behov. det har vært støttefunksjoner innenfor prioriterte områder og for felles utviklingsarbeid (...) Kommunen har valgt å ikke gjøre kutt i struktur, og da kan i hovedsak budsjettet styrkes gjennom økt brukerbetaling eller kutt i stillinger.»

(sitat, Driva 11.12.2018)

Det er altså skolestrukturen i Sunndal som skaper behovet for dette pedagogiske senteret. I vår medlemskrets er det imidlertid vanskelig å fremskaffe erfaringer med at man har benyttet seg av disse ressursene ute på skolene som følge av lokale behov. Det er tilsvarende vanskelig å finne eksempler på at initiativene til felles utviklingsarbeid derfra har hatt god lokal forankring og nytteverdi for den enkelte skolen. Derimot har mange erfart at det har medført en del unyttig tidsbruk, merarbeid og kostnader for kommunen. Vi som jobber i skolen er selv kvalifiserte til å drive med utviklingsarbeid ut fra egne behov, og vi har det som en del av våre naturlige arbeidsoppgaver. Flere har gjort forsøk på å få svar på følgende spørsmål:

– Hva er de konkrete utgiftene til dette pedagogiske senteret, og hvilket omfang har det egentlig?

– Finnes det noen objektive evalueringer av virksomheten deres?

– Kan vi få en oversikt over resultatene kommunen får ut av midlene som brukes på dette?

– Hva er grunnen til at vi i vår kommune har behov for denne funksjonen når ingen nærliggende kommuner med tilsvarende folketall, struktur og økonomi har det?

– Hvorfor er akkurat det spesialpedagogiske behovet for logoped organisert innunder grunnskoletjenesten og ikke PPT som er det vanlige?

Ingen har til nå lykkes med å få gode konkrete svar på dette, selv ikke i tider der så godt som hver og en av oss har måttet forsvare sin egen eksistens. –Det vises til overfladiske tertialrapporter og til at de har «oppnådd internasjonal anerkjennelse», som det stod i kommunedirektørens julebrev til oss. Det vises også til at virksomheten delvis finansieres av eksterne midler, uten at detaljene i det gås nærmere inn på. Det er vanskelig å foreslå konkrete kuttforslag når det ikke er skikkelig tilgang på informasjon. Den overnevnte redegjørelsen i Driva fra 2018 stemmer antakelig ikke lenger. I dag sorterer ifølge kommunens nettside fem personer under pedagogisk senter, deriblant en prosjektmedarbeider som trolig er helt eller delvis eksternt finansiert, men akkurat det er ikke enkelt å sjekke. –Man kan jo alltids spørre, men det bør være unødvendig. – Logopeden har forsvunnet, ingen vet hvor, men vi har fortsatt ett logopedtilbud.

Basert på det bildet vi har av at det er skolestrukturen som legitimerer behov for et pedagogisk senter tar SL Sunndal følgende standpunkt ut fra prinsippet om at all innsparing bør skje lengst borte fra elevene:

Skoleutvikling på et overordnet nivå er ikke en kommunal oppgave og ved nedleggelse av små grendeskoler faller dermed behovet for et pedagogisk senter helt bort. Å legge ned en enhet i grunnskoletjenesten må derfor medføre avvikling av pedagogisk senter i tilsvarende omfang. Avvikling av stillinger på pedagogisk senter bør i tillegg erstatte sparetiltak som rammer svake grupper, f.eks. kantinedrift som er sosialt utjevnende og særlig spesialundervisning som det allerede er spart inn på. spesialundervisning er en lovfestet rettighet der organisering, men ikke omfanget i seg selv, kan være kilde til innsparing.

Skolenes Landsforbund – Sunndal