Kronikk

Reiselivet må ta vare på urørt natur

Få næringer er like hardt rammet av korona-pandemien som reiselivsnæringen. I en krevende tid for bransjen har Innovasjon Norge fått i oppdrag av regjeringen å tegne ut en ny reiselivsstrategi.

Illustrasjonsbilde  Foto: Gard Eirik Arneberg/Norsk Friluftsliv

Meninger

Når den nye reiselivsstrategien skal hjelpe næringen opp fra knestående, må innholdet bestå av reelle miljø- og klimagrep.

Naturen er trekkplaster

Friluftsopplevelser er sentralt for norsk reiselivsnæring, og som representanter for store deler av norsk friluftsliv ser vi at mange av opplevelseskvalitetene som reiselivet og friluftslivet baserer seg på, forringes. Som følge av bit for bit-nedbygging forsvinner viktige naturområder. Nedbygging av grønne areal, oppsplitting av naturområder, landskapsendringer og reduksjon av naturmangfoldet reduserer mulighetene for gode naturopplevelser. Mange norske reiselivsprodukter er bygget rundt naturen. Skal Norge bevare sitt unike fortrinn i reiselivssammenheng må myndighetene og reiselivet ta vare på naturverdiene slik at vi sikrer dem for fremtidige generasjoner. Vi mener at arbeid for å ta vare på den norske naturen må være et tydelig mål i den nye reiselivsstrategien.

Det blir ofte hevdet at vi må «tåle noen naturinngrep». Faktum er at vi allerede har tålt mange. Hver ny generasjon – hver ny regjering, hvert nye Storting, hvert nytt kommunestyre – tar det de opplever som sin rettmessige del. Det er derfor behov for en gjennomgripende samfunnsendring, hvor natur og friluftsliv får et betydelig styrket rettsvern og langt større plass i samfunnsutviklingen og de politiske beslutningene. Reiselivsstrategien må sikre at næringen får tydelige kanaler og talspersoner, som sammen med natur- og friluftslivsorganisasjonene kan løfte frem viktigheten av å ivareta naturgrunnlaget og stoppe naturtapet. Å opprette flere nasjonalparker, bevare de vernede vassdragene og legge mer vekt på hensynet til naturen ved kraftutbygging, er noen viktige tiltak. Samtidig er det ikke dette lenger nok – vi må i tillegg gjenopprette og restaurere naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte.

Klimaavtrykket må reduseres

Globalt står reiselivsnæringen for omtrent 8 prosent av verdens klimautslipp. Flytransport er en av de største enkeltkildene, og før korona-pandemien fløy rekordmange langt for å reise i Norge. For at norsk reiseliv skal redusere sine faktiske utslipp, må næringen vri sin markedsføring mot besøkende med lavere klimaavtrykk. Fremover må færre fly for å oppleve Norge. Vi etterlyser en satsning på nattog mellom Norge og nærmarkedene (Sverige, Danmark, Tyskland). I fremtiden vil turistene være mer klimabevisste. Effektive togforbindelser vil dermed ha stor betydning for Norge som reisemål.

Når de besøkende skal reise i Norge, må en større del av transporten skje med miljøvennlige transportformer som buss og tog. Reiselivsnæringen vektlegges i liten grad i anbudsrundene knyttet til offentlig kommunikasjon. For å bidra til at mer av transportbehovet til norsk reiseliv foregår med bærekraftige transportformer må det i reiselivsstrategien ligge et mål om en nasjonal satsing på et godt kollektivtilbud knyttet til attraktive friluftslivs- og reiselivsmål.

Besøksforvaltning og sertifisering

De siste årene har det vært en voldsom tilstrømning av turister på enkelte turmål. Dette har skapt utfordringer knyttet til naturslitasje, forsøpling og sikkerhet. Tilskudds- og autorisasjonsordningen Nasjonale turiststier har vært en løsningen for å ivareta naturverdiene, og at turmålene kan bli gode eksempler på et bærekraftig reiseliv. Det er god besøksforvaltning å kanalisere mange til turmål som ønsker og tåler et høyt antall besøkende. Med tanke på forventet økning i turiststrømmene mener vi tilskuddet til Nasjonale turiststier må styrkes fremover. Reiselivsstrategien må også ha en plan for hvordan næringen skal jobbe forebyggende med besøksforvaltning slik at vi unngår utfordringene vi tidligere har sett på turmål som Preikestolen, Trolltunga og i Lofoten.
God besøksforvalting handler ikke om å etablere utendørs «Disneyland» eller bygge ned natur med gondolbaner og tung tilrettelegging. Det handler om å tilrettelegge på et riktig og beskjedent nivå for å ta vare på og sikre attraktiviteten til naturen.

Skal Norge være et foregangsland for bærekraftig reiseliv, kreves tiltak – både på system- og enkeltnivå. Grønn omstilling er kostbart, men prosessen kan framskyndes ved at det i reiselivsstrategien legges opp til insentiver som gjør det attraktivt for enkeltaktørene å jobbe for systematisk miljøarbeid og -sertifisering. Strategien bør sikre at aktører med lavest mulig miljøpåvirkning og klimautslipp belønnes. Gode miljøsertifiseringsordningene vil kunne gjøre det lettere for turistene å velge grønne løsninger.

«Build back better» er slagordet til den amerikanske presidentkandidaten Joe Biden.
Det kan også gjelde når norsk reiselivsnæring skal reise seg og gå inn i fremtiden.
Uten omfattende natur- og klimagrep vil næringen både miste konkurransefortrinnet og gjestene.


Peter Oma, friluftsfaglig rådgiver i Norsk Friluftsliv
Ingrid Larsen Wigestrand, friluftsrådgiver hos Friluftsrådenes Landsforbund
Trygve Sunde Kolderup, seksjonsleder natur og bærekraft hos Den Norske Turistforening (DNT)