Leserinnlegg

Tillitsbrudd på dugnadsånden

Alle må passe seg for smitte. Regjeringen lot arbeidsgiverne passe mindre på. Det betaler vi alle prisen for nå.

- Vi kan alle ta en for laget, men da må regjeringen ta grep og sitt ansvar for den urovekkende smitte økningen vi nå står overfor, skriver stortingsrepresentant for Ap, Else-May Norderhus.  Foto: Arbeiderpartiet

Meninger

Det norske folk har vært opptatt av å ta forhåndsregler knyttet til covid 19. Ikke bare har man vært opptatt av å gjøre ting riktig, men man har også vært opptatt av å si fra til andre, om de har gått forbi antibacen på butikken, ikke holdt en meters avstand eller kommet på jobb med hoste.

Og når endringene på råd og instrukser fra regjering og FHI har blitt formidlet, har vi alle prøvd etter beste evne å forholde oss til det. Redselen for selv å bli veldig syk, eller at vi kan være en smittebærer uten å vite det, har gjort at vi alle har tatt vår del av ansvaret.

Mange bedrifter har slitt med å holde hjulene i gang. Mange har tatt forhåndsregler og hatt hjemme kontor, der det har vært mulig. Mye har stått på spill. Men dugnadsånden har vært at vi får gjøre så godt vi kan og håpe at det bidrar til at smitten holdes nede.

For egen del skjønte jeg at dette var spesielt belastende for store bedrifter med utenlandsk arbeidskraft allerede i april. De begynte raskt å legge til rette for karantene nær sine anlegg, og knyttet helsetjenester opp mot virksomhetene. Det har kostet de mye både ekstra jobb og ekstra penger. Derfor bad de også om å få støtte til dette arbeidet. Noe de ikke fikk.

Det var viktig at utenlandsk arbeidskraft ble satt i karantene. Utfordringen for alle andre har vært at de som har kommet fra røde land som Polen, Litauen og Russland har vært potensielle smittebærere har kunnet lande på eksempelvis Gardermoen eller Torp, og reist med offentlig transport derfra til det stedet de skal arbeide og sitte i karantene. Alle andre som har reist med samme fly, tog, buss eller ferje, har blitt utsatt for stor smittefare.

I starten var ingen testing ved grensen, ikke karantene tilbud ved flyplassen og om det fantes tilbud, var disse frivillige. Nå må test tas innen 24 timer, men ikke nødvendigvis på flyplassen. De må sitte i karantene, men ikke i karantenehotell nært flyplassen.

Derfor drar mange til den kommunen de skal være, og ikke tester seg før de kommer dit. Og mange reiser til det stedet de skal og først da går i karantene. Det utfordrer smittekontrollen mye. De medreisende blir utsatt for større smitte, uten å vite hvilken fare de er i, eller kontrollere dette på noe som helst måte. Kommunene får et uforutsigbart press for å teste de i tiden. De har ofte få ansatte til å jobbe med testing og vaksinering, og mange trenger nå økt kapasitet.

Første uka i januar, kommer det 127 fly fra røde land som Polen og Litauen. Og flytrafikken fra Storbritannia ble åpnet igjen 2. januar. Og med det regelverket vi i dag har, er det forunderlig at regjeringen og FHI sier de er bekymret for smitte økningen. De kan stoppe situasjonen, før den kommer helt ut av kontroll. De sitter faktisk med ansvaret for at dette nå holder på å rakne. Samtidig begynner de å snakke om portforbud. Det er jo helt absurd at man skal fortsette å importere smitte, samtidig skal altså vi som bor her stenges inne. Burde ikke grensene vært stengt istedenfor? Eller i det minste, stoppet smitten på grensen?

Prisen for regjeringens bakromsamtaler med arbeidsgiversiden er for høy for mange. Oppgang i smitte over tid og de konsekvensene det har medført er for høy for mange. Utelivs- og restaurantnæringa blør igjen. Akkurat som de tok støyten i mars og april, tar de den nå. Kulturnæringen har store inntektstap. Andre bransjer er også sterkt påvirket. Dette er arbeidsfolk som verken har de høyeste lønningene, eller muligheter til å ha hjemmekontor.

Det er på tide å si nok er nok! Vi kan ikke finne oss i at regjeringens åpne grenser for importsmitte står åpen, mens vi skal gå mot et portforbud! Skjer det er det ene og alene regjeringens ansvar.

Mange reagerte på hytteforbudet i fjor, og følte på stor inngripen fra regjeringen da. Kommer vi dit igjen, tror jeg mange vil protestere høylytt. Det er ikke innbyggerne som skal ta mer ansvar nå, men regjeringen. Tilliten er tynnslitt og vi vil ha igjen trygghet for den felles innsatsen vi har tatt over tid.

Vi kan alle ta en for laget, men da må regjeringen ta grep og sitt ansvar for den urovekkende smitte økningen vi nå står overfor.

Else-May Norderhus,

stortingsrepresentant for AP