Leserinnlegg

Dessverre ikke relevant

Svar til Kommentar av Egil Knarvik til boka “Folk og Villrein”.

Området mellom Edøy og Solskjel er fullt av kulturminner fra forhistorisk tid. De aller fleste av prikkene er gravrøyser i tillegg til flere steinalderboplasser. Solskjel skiller seg slik ikke ut fra resten av Mørekysten.   Foto: Askeladden, Riksantikvaren.

Meninger

Det er alltid kjekt å få gode tilbakemeldinger på det man gjør. Vi har forsøkt å ta noen sidesprang fra hovedtema for å vise hvor mye historie Romsdalinger og Nordmøringer har å ta av. Vi bor i et unikt historisk område! Så skulle vi gjerne ha skrevet mer om mye, men et sted må man stoppe for at arkeologien ikke skal dominere helt i en bok som strekker seg fram til vår tid og for at det ikke skal bli for mange sidespor til hovedtema.

I arbeidet med boken har vi hovedsakelig støttet oss på den tilgjengelige forskningslitteraturen, registre over kulturminner og funnkataloger. I tillegg er det brukt skriftlige kilder der de anses relevante, det gjelder særlig for nyere tid siden sagakildene er av diskutabel pålitelighet. Noen ganger er imidlertid sagaene det eneste vi har å støtte oss til.

Hvis vi skal gå nærmere inn på slaget ved solskjel utgjør beskrivelsen av selve slaget i Snorre omtrent en side i tillegg til to mindre og en litt større illustrasjon. Det første slaget sto ved Solskjel og det andre innenfor. Ellers er beskrivelsen av stedet fraværende. I så måte er det naturlig å se til omgivelsene, men her støter vi på problemer hvis vi skal gå inn i det arkeologiske materialet. Det kan nemlig vanskelig brukes til å belyse noen ting med slaget. Knarviks opplysninger er dermed ikke videre relevante.

Området har mange gravrøyser, minst 20 røyser fordelt over 7 steder bare på Storøya utenfor Solskjelsøya. På 1800-tallet var det vanlig å si at det sikkert betydde at det hadde stått et stort slag i nærheten når det var en samling med graver i nærheten, men dette er en forklaring som for lengst er gått ut av bruk. Gravene på de aller fleste gravfelt viser seg nemlig å spenne over lengre tidsrom for kystrøyser som på Storøya, Solskjel, og ellers langs norskekysten finnes dateringer helt fra bronsealderen fram til vikingtiden.[1] Plasseringen av gravene er dermed del av en lang tradisjon der gravrøysene er ment å ha utsikt mot sjøen og være synlig. De er plassert over en lengre periode der det normalt har vært ferdsel forbi, en henvendelse fra innbyggerne til forbipasserende om eiendomsrett og om hvem som hadde makten i området[2]. Kanskje tjente de også som sjømerker som viste den beste leden til folk som var ukjente på stedet[3]. Røysene ved Solskjel er heller ikke uvanlig mange, men faller heller fint inn i et mønster med hundrevis av kystrøyser bare på strekningen fra Kristiansund til Smøla (se vedlagte kart). Basert på det vi har av forsking det siste århundret kan vi dermed ikke bruke gravrøyser til vise til slagsteder og i alle fall ikke så lenge det ikke finnes daterbare funn som samsvarer med røysene.

For forfatterne, Jarle Stavik, arkeolog

[1] Sollund, May-Liss Bøe 1996 Åsrøyser Gravminner fra Bronsealderen? Varia 34, Universitetets oldsaksamling, Oslo.

[2] Knudset, Linn 2003: “(…)at vove sin person om Næsset(…)” Det maritime kulturlandskapet mellom Lindsenes og Lista, Hovedfagsavhandling, Oslo.

[3] Løseth, Kristian 2008: “Burial Cairns as Navigational Landmarks: a GIS approach”. IKUWA 3: Beyond Boundaries. The 3rd International Congress on Underwater Archaeology