Leserinnlegg:

Forbrukerne vil ha lokal og sporbar mat - men hvorfor vil ikke bøndene produsere?

- Lokalmat er ingen enkel vei til lykke for alle bønder. Likevel mener jeg at langt flere bønder bør vurdere mangesysleriet i stedet for spesialisering og volumproduksjon.

Fylkesleder i Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag, Stein Brubæk, på lokalmatmarked.  Foto: Privat

Meninger

Under årets juletorg i Trondheim hadde Bondens Marked en egen gate som besto av ca 30 telt. Noen sto der hele perioden, 17 dager, mens andre sto der bare en periode. Det var derfor samlet om lag 50 produsenter i løpet av perioden.

En dag tok jeg en uoffisiell opptelling blant de 30 og fant ut at under 50 % av tilbyderne var bønder! Og enda færre var bønder som solgte eller videreforedla egne råvarer.

Nå er ikke jeg ute etter å snevre inn hvem som kan få være medlem av Bondens Marked. Jeg tror at jo flere jo bedre salg for alle så sant man er ærlige mot forbrukeren. Mangfold og konkurranse er stort sett et gode. Det gir et større utvalg for kundene, skaper større interesse og mer besøk og det kan utvikle og forbedre kvaliteten hos produsentene. Det er selvsagt også hyggelig at «BONDE» er et begrep som gir god reklame og at mange ønsker å stå under denne merkevaren selv om de ikke er bønder. Bare synd at bønder i så liten grad har oppdaget det!

Det er godt å oppleve at kundene gjerne vil handle direkte fra produsent; bonde eller ikke. Dette er et bevis for at stadig flere forbrukere har krav til den maten de spiser som de ikke får svar på ved å se på en etikett eller ved å velge en merkevare i en butikk. De vil møte produsenten og har spørsmål som bare produsenten kan svare på.

Etter å ha vært lokalmatprodusent i 25 år og deltatt i Bondens Marked siden starten i 2003 har jeg likevel noen tanker om utviklingen. Jeg blir vel med rette anklaget for å ha for mye fokus på lokalmat mens jeg er tillitsvalgt og leder i Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag. Men tro meg…..jeg har sloss for den vanlige bonden i snart 20 år på ulike arenaer. I hvert fall har jeg forsøkt etter beste evne…..men med aktører som Norges Bondelag, Samvirkeorganisasjonene og ikke minst Staten som sterke deltakere og av og til motstandere, så står man ganske ribba uten virkemidler for å få til en forbedring som kommer store deler av landbruket til gode.

Med rette hevdes det at lokalmat ikke vil redde norsk landbruk. Det mener heller ikke jeg. Vi må ha en passelig blanding av volumprodusenter og lokalmatprodusenter. Men hva en «passelig blanding» skal være tror jeg ikke noen i dag har det endelige svaret på. Når man derfor gjennom de årlige «lønnsforhandlinger» for landbruket, jordbruksforhandlingene. har så vanskelig å lykkes med å bidra til inntektsøkning for den store massen av bønder, er det derfor meningsfylt å jobbe med et felt hvor man har få motstandere og hvor man kan oppnå bedre økonomi for bonden: nemlig lokalmat.

Jeg får mange frustrerte bønder i tale som ikke skjønner hvordan de skal få tid til å videreforedle egne råvarer. De har gjort som lenge gjeldende politikk har lagt opp til: investert, bygd ut, leid mer jord, kjøpt/leid melkekvote, produserer mer…. men har ikke fått den økonomiske gevinsten de hadde forventet. De har selvsagt ikke tid til å ta seg av foredlingen. Vi har riktignok noen gode eksempler på volumprodusenter som har satset på å foredle egne råvarer. Men da må man ta høyde for å bli arbeidsgiver. En bonde med en viss produksjon har selvsagt ikke tid og kompetanse å stå for både en foredling samt salg og markedsføring. Derfor må man skaffe seg ansatte og ikke alle bønder ønsker det.

Men kanskje kan en del bønder med fordel redusere volumet og ta en større andel av verdiskapinga ved selv å ta over foredlinga. Om man ser råvareprisen til bonde i historisk perspektiv så fikk en melkeprodusent 49 % av literprisen i butikk i 1985. I 2010 var denne andelen nedi 29 %....og jeg tror den nå nærmer seg 25 %. Tilsvarende utvikling har også prisen for kjøtt hatt. Ved å redusere produksjonen vil en bonde kunne redusere tidsbruk og kostnader til jordleie, leie av kvote, kanskje bruk av kraftfor og kunstgjødsel til fordel for eget grovfor, gjødsel og beite. Men da trengs en ny tankegang og en annen fokus. Bort fra volum og ytelse……til fordel for reduksjon av kostnader, utnytting av egne ressurser og lage en merkevare som gir høyere enhetspris, dvs økt netto.

Jeg har stor forståelse for de bønder som ser med skrekk på å skulle markedsføre og selge egne produkter. Det er et nytt fag for norske bønder. Dette er en unødvendig angst etter min mening. Det er få områder innen landbruket hvor vi har så gode kompetansetilbud som innen lokalmat. Det er også få områder innen landbruket hvor man har så gode finansieringsordninger. Det er i hvert fall ingen områder innen landbruket hvor man møter så mange fornøyde kunder og forbrukere og får så gode tilbakemeldinger på at man er en viktig som bonde. Dette gjør noe med selvfølelsen i en situasjon hvor bønder ikke opplever det for ofte. Det er viktig for motivasjon og pågangsmot.

Lokalmat er ingen enkel vei til lykke for alle bønder. Likevel mener jeg at langt flere bønder bør vurdere mangesysleriet i stedet for spesialisering og volumproduksjon. Ei bygd med 10 sauebruk som har hver 50 sau er ei bygd. Har vi derimot 2 sauebruk med 250 har man ingenting. Tilsvarende vil man ha ei bygd dersom 10 melkebruk hver har 15 kyr ……men et snaut lokalsamfunn om man har 2 med 75 kyr. Dette påvirker sterkt landbrukets evne til å imøtekomme samfunnsoppdraget som matvaresikkerhet, kulturlandskap og levende bygder. Heltid eller deltid….alle bønder er like viktige.

Innen lokalmat har man dessverre hatt alt for lite fokus på samarbeidstiltak. Hvert småbruk bør ikke ha sitt eget meieri…..man kanskje bygda kan gå sammen å etablere et reelt samvirke. Kanskje kan man også eliminere en del av de fagområda som en bonde føler han ikke behersker dersom man kan samarbeide med andre bønder.

Lokalmat og mangesysleriet er å ta i bruk de ressurser som garden har, både menneskelige og naturgitte. Det må være en utfordring for landbrukets organisasjoner, rådgivningsapparat og ikke minst vårt politiske system å sikre at flere tar et kvalifisert valg som sikrer at landet tas i bruk og vi kan produsere så mye av maten vår som mulig basert på våre egne og fornybare ressurser. Da må vi har flere garder i drift og flere bønder. Det ER plass til flere lokalmatprodusenter.

Angvik 6. januar 2021

Stein Brubæk

Fylkesleder i Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag